Børsnoterte selskaper gjenbruker i snitt 40 % av teksten i fjorårets årsrapport

Teknologiselskapet Numbra har analysert årsrapportene til selskaper notert på Oslo Børs og Euronext Expand, hvorav 125 hadde sammenlignbare rapporter for både 2024 og 2025.

I prosessen har de analysert mer enn 100 000 setninger i de «myke» delene av børsselskapens årsrapporter, og resultatet er nok nedslående for alle som har forsøkt å «tenke nytt» i hvordan selskapenes historier fortelles:

– Vi ser at i gjennomsnitt er nesten 40 prosent av teksten i selskapenes årsrapporter enten lett omarbeidet eller hentet direkte fjorårets rapport, sier Hans Iver Odenrud, daglig leder i teknologiselskapet Numbra.

I klartekst: 22,7 prosent av ord og vendinger var eksakt gjenbrukt fra året før, mens 14,7 prosent sto i setninger som var lett redigert. Samlet tekstlig gjenbruk utgjorde dermed 37,4 prosent, mens mindre enn 60 prosent av teksten var ny eller vesentlig omskrevet. (Se fordeling pr. sektor nederst i artikkelen)

Spinnvill ressursbruk på «dei faste postane»

Odenrud mener dette indikerer prosessfelle i økonomiavdelingene, som ofte bruker hundrevis av interne og eksterne timer på å rigge et nytt dokumentprosjekt fra bunnen av hvert eneste år. Han understreker at målet med kartleggingen ikke har vært å «ta» selskaper for tekstgjenbruk:

– Poenget vårt er ikke at gjenbruk i seg selv er problematic. Når bedriftene beskriver virksomheten, enkelte risikoforhold, styringsmodeller og så videre, er jo dette ting som ikke endrer seg så mye fra år til år. Vi vil bare gjøre selskapene oppmerksomme på at de har en oppside i å tenke nytt om den operative prosessen rundt rapportskrivingen, sier han.

– Det interessante er snarere kombinasjonen av to ting: I kundedialogene våre ser vi at også relativt små børsselskaper har en tidvis spinnvill ressursbruk på årsrapportering. Vi snakker ofte om hundrevis av interne timer, i tillegg til betydelige kostnader til prosjektstøtte, design og ESEF-tagging. Samtidig ender store deler av det narrative innholdet opp med å være identisk eller bare lett redigert.

Teknologien frigjør tid mer enn å gjøre jobben

Odenrud mener at denne ubalansen i tidsbruk kan avhjelpes med å ta i bruk bedre verktøy og automatisering istedenfor å bedrive en manuell jakt etter hva som er siste versjon.

– Riktig teknologi gjør det enklere å vise hva som faktisk er videreført, hva som har endret seg, og hvor selskapet må gjøre en reell vurdering. Målet er å frigjøre tid fra manuell gjenbruk, versjonsjakt og koordinering, slik at ledelse og styre kan bruke tiden på det som er nytt, vesentlig og investor-relevant, sier han – og nettopp en slik løsning er det selskapet hans leverer.

– Ja, Numbra er et norsk teknologiselskap som spesialiserer seg på å gjøre årsrapportering for børsnoterte selskaper mer strukturert, effektiv og kontrollerbar, bekrefter han.

Odenrud begynte karrieren med et traineeopphold innen digital strategi i et dansk konsulentselskap i København, før han jobbet fire år som journalist i Finansavisen. Deretter jobbet han tre år i Elkems kommunikasjonsavdeling, hvor han blant annet koordinerte årsrapporteringen. Han har også jobbet med forretningsutvikling og investor relations-rådgivning i Capient, før han hoppet av for å bygge Numbra nå i sommer. Opplevelsen av årsrapport-jobbing i Elkem sitter i:

– Jeg tror fortsatt det at er noe av det mest arbeidsintensive jeg har vært med på. Og det er ikke på grunn av Elkem, men fordi årsrapportering i seg selv er så komplekst, sier han.

Store variasjoner mellom bransjer

Undersøkelsen viser også markante forskjeller mellom ulike sektorer på Oslo Børs.

I teknologisektoren sto nesten halvparten av teksten – 46,9 prosent – i setninger som var enten eksakt gjenbrukt eller lett redigert fra 2024 til 2025. I motsatt ende av skalaen ligger sektorer som finans (31,5 %), helse (31,4 %) og utilities (30,4 %), hvor andelen gjenbruk var betydelig lavere.

«Gjenbruk er ikke problemet. Spørsmålet er mer hvorfor en tilbakevendende innholdsstruktur fortsatt organiseres som et nytt og kostbart dokumentprosjekt hvert år, slik det gjøres i mange norske børsselskaper» oppsummerer Odenrud.