CFO må sette grensene før KI får handle på egen hånd

KI brukes allerede til å søke informasjon, sammenligne alternativer og støtte beslutninger. Det neste steget er at teknologien ikke bare foreslår hva som bør gjøres, men også gjennomfører kjøpet.

– Vi ser også de første løsningene der KI-agenter kan handle på vegne av forbrukere og bedrifter innenfor tydelig definerte rammer, sier Inge Kjønnøy, landssjef for Mastercard i Norge.

Mastercard har selv lansert Agent Pay, som skal legge til rette for betalinger gjennom slike KI-agenter. Kjønnøy understreker samtidig at utviklingen fortsatt er i en tidlig fase.

– Denne teknologien vil utvikle seg helt uavhengig av landegrenser, men hvor raskt den får gjennomslag blant norske handelsaktører, gjenstår å se.

Det er et viktig forbehold. Mastercards ferske rapport om fremtidens handel og betalinger inneholder en rekke spådommer frem mot 2030. Dette er først og fremst scenarier for hvordan teknologien kan utvikle seg, ikke beskrivelser av «Norge i dag».

Når det blir billig å forhandle

En av de mer konkrete mulighetene gjelder innkjøp. Tradisjonelt koster det tid å forhandle om hver enkelt handel. Dersom programvare kan gjøre jobben automatisk, kan også langt mindre kjøp bli gjenstand for forhandling.

Mastercard-rapporten viser blant annet til Walmarts bruk av automatiserte forhandlinger med leverandører. Ifølge rapporten ble 68 prosent av avtalene sluttført uten menneskelig involvering, samtidig som Walmart oppnådde et resultat som i gjennomsnitt var rundt tre prosent bedre.

Det kan gjøre kvaliteten på innkjøpssystemet til noe mer enn et teknologivalg. Dersom programvaren faktisk får mandat til å forhandle, kan den også påvirke innkjøpskostnaden. Kjønnøy peker ikke på noen bestemte innkjøpskategorier som er særlig aktuelle i første omgang.

– Hvilke kategorier som utvikles først, vil sannsynligvis variere mellom ulike bedrifter og bruksområder. Men rapporten peker på muligheten for at KI-agenter kan håndtere stadig flere deler av kjøpsreisen.

Mastercards rapport trekker utviklingen betydelig lenger. Den beskriver en fremtid hvor fastprisen i noen markeder i større grad blir et utgangspunkt for en maskinell forhandling, fordi kostnaden ved å forhandle hver enkelt transaksjon blir svært lav.

Må bestemme hva maskinen får lov til

For CFO-en oppstår samtidig et mer grunnleggende spørsmål: Hvor stor handlefrihet skal programvaren få?

– Utgangspunktet må være at mennesker og bedrifter beholder kontrollen. KI-agenter skal handle innenfor grensene som brukeren eller bedriften har satt opp, sier Kjønnøy.

Det innebærer noe annet enn bare en generell tilgang til bedriftens betalingsløsninger. En agent kan eksempelvis få anledning til å kjøpe bestemte varer opp til en beløpsgrense, mens andre transaksjoner krever ytterligere godkjenning.

Rapporten beskriver dette som behovet for klare mandater og grenser. På selgersiden kan det for eksempel defineres minste ordrestørrelse før rabatt gis, hvilke produkter som omfattes av gratis retur og hvilken pris systemet aldri får gå under. Reglene bør dessuten være tilgjengelige i en form programvaren selv kan lese.

På kjøpersiden blir det tilsvarende nødvendig å dokumentere hvilken myndighet agenten faktisk har.

– Når KI-agenter i stadig større grad kan handle på vegne av mennesker og bedrifter, blir verifiserte identiteter, sikker autentisering og tydelig autorisasjon avgjørende for å skape tillit, sier Kjønnøy.

Fra «Know Your Customer» til «Know Your Agent»

Betalingssystemene er i stor grad utviklet med en forutsetning om at et menneske står i den andre enden. Brukeren logger inn, mottar en kode eller pushmelding og bekrefter en handling.

Det fungerer dårligere når programvaren skal gjennomføre betalingen selv.

Mastercard-rapporten peker derfor på det den kaller «Know Your Agent», eller KYA. Tanken er at banker og betalingsaktører må kunne kontrollere hvilken agent som handler, hvem den representerer og hvilken fullmakt den har.

Rapporten mener dagens KYC- og autentiseringssystemer må utvikles dersom KI-agenter begynner å gjennomføre transaksjoner i maskinhastighet. Rapporten spår også at finansmyndighetene i minst tre G20-land innen 2030 vil ha gitt formell veiledning om hvordan KI-agenter skal registreres, autoriseres, overvåkes og holdes ansvarlige.

– Det er nettopp derfor tillit er et så sentralt spørsmål i utviklingen av agentic commerce. For at mennesker og bedrifter skal kunne bruke KI-agenter med tillit, kreves verifiserte identiteter, sikker autentisering, tydelig autorisasjon og kontroll over hvordan betalingene gjennomføres, sier Kjønnøy.

Kunden kan også bli en maskin

Utviklingen får konsekvenser også for virksomheter som ikke selv ønsker å overlate innkjøpene til KI. Hvis kundene gjør det, må selgerens systemer kunne svare.

Mastercards rapport peker på at en KI-agent ikke nødvendigvis vil påvirkes særlig av utformingen av nettsiden eller tradisjonelle salgsbudskap. Den kan i stedet hente pris, tilgjengelighet, leveringstid og vilkår direkte, samtidig som den kontrollerer dokumentasjonen bak produktpåstander.

Dermed kan informasjon som i dag finnes i produktark, e-poster, ERP-systemer og hos enkeltpersoner, måtte gjøres tilgjengelig i strukturerte og maskinlesbare formater.

Rapportens råd er å starte begrenset: Velg én produktkategori, og sørg for at pris, tilgjengelighet, leveringsvilkår og sentrale produktopplysninger kan forstås og behandles av en KI-agent.

Kjønnøy gir et mer forsiktig råd til CFOer som vurderer hva de bør gjøre allerede nå:

– Min anbefaling er å følge den tekniske utviklingen nøye og forstå hvilke muligheter og utfordringer den kan innebære for egen virksomhet.