Delfinansierer budsjettforliket med å bøtelegge næringslivet for ikke å følge «umulige» regler
I sitt opprinnelige forslaget budsjetterte regjeringen med å ilegge bedrifter like under 30 millioner i gebyr for brudd på arbeidsmiljøregelverket. I budsjettforliket forslås dette økt med ytterligere 30,5 millioner – mer enn en fordobling.
– I statsbudsjettet for 2026, som det jobbes hardt å samle flertall for, mangler det tiltak for å styrke norsk konkurranseevne og redusere administrativt byråkrati. Partiene velger heller å saldere budsjettøkninger med blant annet økte overtredelsesgebyrer, sier Rune Aale-Hansen adm. direktør i Regnskap Norge.
Han har ingen problemer med at brudd på regelverk skal fåf konsekvenser, og for akkurat disse reglene mener han at administrative sanksjoner dessuten et formålstjenlig verktøy, så fremt det brukes forsvarlig. Men det var det, da...
– Ifølge en undersøkelse som Regnskap Norge fikk utført for et drøyt år siden, har bruken av overtredelsesgebyr eksplodert med en 16 dobling av lovhjemler på 20 år uten at det er innebygd tilstrekkelig rettssikkerhet for den overtredelsesgebyret rettes mot. Det mangler gode nok retningslinjer for ileggelse og utmåling, og klagebehandlingen gir ikke tilstrekkelig objektivitet. Dette bryter med sentrale rettssikkerhetsprinsipper, sier Rune Aale-Hansen adm. direktør i Regnskap Norge.
Budsjetteres med økt lovbrudd
Annonse
Da Stortinget før sommeren behandlet forslag til ny forvaltningslov, kunne man spore en erkjennelse av dette problemet i følgende vedtak som ble fattet:
«En bedre regulering i bruk av administrative sanksjoner er nødvendig for å sikre at den moderne forvaltningens virkemiddelbruk balanseres med tydelige rettssikkerhetsgarantier. Dette er en forutsetning for å bevare tilliten til forvaltningen og styrke rettsstatens legitimitet.»
– Når forlikspartiene salderer budsjettet med en dobling av overtredelsesgebyr på et område, er det litt spesielt. Realiteten er at det budsjetteres med økt lovbrudd, noe myndighetene aktivt jobber for at ikke skal skje, eller at ileggelsene skal skjerpes inn enda mer. Det siste underbygger i tilfelle de manglende retningslinjene og forutsigbarhet i utmålingen, sier Aale-Hansen, som mener det er grunn til å merke seg følgende:
– Undersøkelsen vår avdekket at Arbeidsdepartementet selv i en lang rekke saker brøt arbeidstidsbestemmelsene. Det alene viser at regelverket nå er blitt så komplisert at det nesten er umulig å etterleve til fulle. Myndighetene bør derfor konsentrere seg om å utvikle et godt regelverk som er lett å etterleve og som ikke påfører næringslivet unødvendige merbyrder, understreker Aale-Hansen.
