Hva er greia med Manchester City-saken, som ble offentliggjort i forrige uke?
La undertegnede forsøke seg på en sammenligning: Tenk deg at barnet ditt skal selge dopapir til 100 kroner pakken for å finansiere turneringene som fotballaget deres skal delta på. Salget går tregt, og turneringene er dyre, så du bestemmer deg for å bare gi barnet pengene som trengs.
Men så kommer det en ny regel: Pengene du gir barnet kan fortsatt finansiere laget, men de teller ikke som salgsinntekter når økonomien skal vurderes. Laget må i hovedsak få inntektene sine fra det spillerne faktisk tjener selv – på dopapir eller andre dugnadsprosjekter.
Du finner en løsning: Naboen skriver under på at han kjøper en pakke dopapir for 1.000 kroner, selv om han bare skal betale 100. De resterende 900 kronene kommer fra deg. I regnskapet føres likevel alle 1.000 kronene som inntekter fra dopapirsalg.
Manchester City-saken er hakket mer nyansert, men la oss ta det i tur og orden:
Manchester City omsatte for rundt 2,84 milliarder pund gjennom de ni sesongene fra 2009/10 til 2017/18. Nå har en uavhengig kommisjon konkludert med at godt over 850 millioner pund av inntektene i perioden var overvurdert. Eller rettere sagt, de var tilskudd fra eierne, kamuflert som sponsorinntekter.
Det tilsvarer rundt 30 prosent av all inntekt Manchester City rapporterte gjennom disse årene. I tillegg kommer mer enn 66 millioner pund i kostnader som kommisjonen mener skulle vært belastet klubben, men som ble holdt utenfor regnskapene.
Premier League oppsummerer den samlede effekten til mer enn 900 millioner pund i kunstig økte inntekter og reduserte kostnader. Ligaen har også publisert kommisjonens 40 sider lange Core Decision, som er hovedkilden for denne saken.
Gjorde eierpenger om til sponsorinntekter
Etter at Abu Dhabi United Group Investment & Development Ltd, ADUG, kjøpte Manchester City i 2008, kunne eieren tilføre klubben så mye kapital den ønsket.
Manchester City brukte store summer på spillere og på å bygge opp klubben. Mot slutten av 2009 viste interne beregninger samtidig at de kommersielle inntektene var lavere enn budsjettert, og klubben ventet svært store underskudd. Stadig større kapitalinnskudd fra ADUG var nødvendig for å finansiere satsingen.
Problemet var at penger fra eieren ikke hjalp på samme måte når UEFA skulle vurdere om klubben oppfylte de kommende Financial Fair Play-reglene. Sponsorinntekter kunne derimot inngå som inntekt i regnestykket.
Det er på dette tidspunktet kommisjonen mener Manchester City etablerte det som i avgjørelsen kalles «The Disguised Funding Scheme», ordningen for skjult finansiering.
«Det var mot denne bakgrunnen at klubben tidlig i 2010 utarbeidet en plan for å kamuflere aksjonærfinansiering som inntekter fra kommersielle partnere», skriver kommisjonen på side 17.
Sponsoren betalte en liten del
Ordningen for å omgå FFP-reglene var i prinsippet enkel, omtrent som med sammenligningen over med salg av dopapir. Manchester City inngikk sponsoravtaler med selskaper i Abu Dhabi. Kontraktene anga et bestemt sponsorbeløp, men kommisjonen fant at sponsoren selv var forpliktet til å betale kun en mindre del av dette beløpet.
Resten ble betalt av Manchester Citys eier ADUG. Likevel ble hele beløpet bokført som kommersiell sponsorinntekt. Det som økonomisk sett var kapitaltilførsel fra eieren, fremsto dermed i regnskapet som penger klubben hadde tjent i markedet.
Kommisjonen mener dette var bevisst:
«Klubben kunne gi tredjeparter, herunder regulatorer og revisorene, et misvisende inntrykk [...] av at de kommersielle inntektene fra sponsoravtalene var langt, langt større enn de faktisk var», heter det på side 18.
87 prosent kom fra eieren
Og beløpene var ikke marginale. En tabell på side 20 i Core Decision er blant de mest oppsiktsvekkende delene av dokumentet.
Fra 2009/10 til 2017/18 bokførte Manchester City til sammen 950 millioner pund i sponsorinntekter gjennom de aktuelle avtalene. Kommisjonen kom til at 831 millioner pund av dette i realiteten ble betalt av ADUG.
Bare rundt 119 millioner pund kom dermed fra sponsorene selv. Det betyr at rundt 87 prosent av de bokførte sponsorbeløpene i akkurat disse avtalene etter kommisjonens funn ble finansiert av klubbens eier.
Konsekvensen oppsummeres svært direkte senere i avgjørelsen:
«Klubbens inntekter gjennom disse årene ble dermed kraftig overvurdert med mer enn 830 millioner pund», skriver kommisjonen på side 27.
Kommisjonen gjorde også en alternativ beregning. Selv dersom den tok feil i konklusjonen om at de aktuelle sponsorbeløpene egentlig var eierfinansiering, mente den at avtalene lå langt over markedsverdi. Justert til markedsverdi ville City fortsatt ha brutt UEFAs grenser.
Resultatet ble det samme for Premier Leagues egne Profitability and Sustainability Rules, PSR. Korrigert for kommisjonens funn ville klubben ha overskredet grensene med svært betydelige beløp i alle de aktuelle periodene.
Tilbake til metaforen om dopapir: Selv om det ikke avsløres at du ga naboene 900 kroner, så er prisen for dopapiret likevel for høyt. Fair pakkepris er 100 kroner, mens bokført pris er 1.000 kroner.
Rundt 30 prosent av alle inntektene
Hvor stort er 830 millioner pund i Manchester City-sammenheng? Manchester City rapporterte 125 millioner pund i inntekter i 2009/10, gradvis stigende til 501 millioner pund i 2017/18, viser tall fra Manchester Citys egne nettsider.
Til sammen blir dette 2,8 milliarder pund. De 830 millionene som kommisjonen mener ble feilaktig fremstilt som sponsorinntekter, tilsvarer alene 29 prosent av Manchester Citys samlede rapporterte inntekter gjennom perioden.
Og det stopper ikke der. Kommisjonen fant også at det såkalte Fordham-opplegget rundt spillernes bilderettigheter blåste opp inntektene med 24,5 millioner pund og holdt 49,4 millioner i kostnader utenfor regnskapet.
Tre andre ordninger skjulte ytterligere 16,8 millioner pund i kostnader. Samlet mener kommisjonen at Citys inntekter ble overvurdert med minst 855 millioner pund, mens kostnadene ble underrapportert med over 66 millioner – mer enn 900 millioner pund totalt.
Regnskapene ga ikke et rettvisende bilde
Kommisjonen mener at Manchester Citys regnskaper gjennom ni sesonger ikke ga et «true and fair view» – et rettvisende bilde – av klubbens finansielle stilling.
Kommisjonen går også lenger enn å beskrive dette som feil eller mangelfull regnskapsføring. Den mener Manchester City visste at regnskapene ikke ga et korrekt bilde, eller i det minste var hensynsløs med hensyn til om de gjorde det.
«Gjennom sin handlemåte hadde klubben klart til hensikt å omgå Premier Leagues regler», heter det på side 31. Denne konklusjonen om intensjon gjentas flere steder i avgjørelsen.
Vitner ga uriktige forklaringer
Et av de mest alvorlige avsnittene i Core Decision handler ikke om regnskapstall, men om vitnene.
Kommisjonen hørte 27 vitner. Flertallet gjorde sitt beste for å forklare seg ærlig. Men den kom til en helt annen konklusjon om flere sentrale vitner Manchester City førte:
«Forklaringene fra en rekke viktige faktavitner som ble ført på vegne av klubben, var uriktige på flere sentrale punkter», skriver kommisjonen på side 7.
Og videre:
«Enkelte av disse faktavitnene ga forklaringer under høringen som de visste var uriktige, og hadde dermed vært uærlige.»
Forsøkte å stanse etterforskningen
Saken begynte for alvor å rulle etter at Der Spiegel i november 2018 publiserte dokumenter fra et datainnbrudd hos Manchester City. Materialet reiste blant annet spørsmål om den egentlige kilden til sponsorinntektene, og førte til undersøkelser fra både UEFA og Premier League.
Kommisjonen mener Manchester City senere motarbeidet Premier Leagues gransking:
«Klubben gjorde samordnede forsøk på å stanse og vanskeliggjøre Premier Leagues etterforskning», heter det på side 38.
Manchester City ble funnet å ha brutt samarbeidsplikten på de fleste punktene Premier League hadde reist. Én av de fire hoveddelene av disse anklagene, Charge 4(B), ble derimot ikke funnet bevist.
Saken er ikke avsluttet. Manchester City leverte torsdag 1. oktober en omfattende anke. Klubben fastholder at den er uskyldig og mener avgjørelsen inneholder vesentlige feil når det gjelder både juss, prinsipper og faktum. Premier League bekreftet fredag at anken skal behandles av et uavhengig ankeorgan.
