Statsbudsjettet:
En mangeårig kamp er vunnet!
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å binde studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden (G), slik at den justeres automatisk hvert år. Akademikerne mener nivået på 1,25 G er for lavt og krever minst 1,5 G.
Lise Lyngsnes Randeberg, leder i Akademikerne, med en 1,5 meter høy G-modell (G står for grunnbeløpet i folketrygden).
Akademikerne
– Endelig knyttes studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden (G). Det er et historisk gjennomslag som gir studentene en forutsigbar økonomi og sikrer at studiestøtten ikke sakker akterut, sier Lise Lyngsnes Randeberg, leder i Akademikerne.
– Norge trenger mer kompetanse. Å feste studiestøtten til G er viktig for at alle skal ha råd til å studere, uavhengig av bakgrunn og økonomi, sier Randeberg.
Krever høyere nivå
Regjeringen vil binde studiestøtten til 1,25 G. Akademikerne mener støtten må ligge på minst 1,5 G, omtrent 205 000 kroner. Det er nivået studiestøtten lå på for 20 år siden.
– Vi er veldig glade for å ha nådd denne milepælen, men nivået er for lavt. Det må jekkes opp. I dag er for mange studenter avhengig av mye deltidsjobb eller økonomisk hjelp hjemmefra, sier Randeberg.
Studenter jobber i snitt nesten 15 timer i uken, ifølge tall fra Studiebarometeret.
– Det er viktig at Stortinget vedtar en forpliktende opptrappingsplan, sier lederen i Akademikerne.
En økt studiestøtte er ikke bare bra for den enkelte student, men også for samfunnet, mener Akademikerne. Arbeidslivet mangler folk og kompetanse, og ifølge Perspektivmeldingen kan samfunnet spare 7,7 milliarder kroner i året hvis studentene i snitt fullfører studiene et halvt år tidligere.
– Med en høyere studiestøtte vil studentene kunne bruke mer tid på studiene og mindre tid på å jobbe ved siden av, sier Randeberg.
