Handelsnæringen 2025: Optimisme i kassa, men hull i sikkerhetsnettet

Handelsundersøkelsen 2025 fra BDO gir et interessant og til dels overraskende innblikk i hvordan norske handelsbedrifter tenker akkurat nå. Undersøkelsen viser at bransjen preges av et visst comeback i optimismen, men at det også er en viss naivitet ute og går. Spesielt når det kommer til IT-sikkerhet og kunstig intelligens. Og ja, bærekraft har mistet glansen som konkurransefortrinn. 

Undersøkelsen ble gjennomført våren 2025 og består av 28 spørsmål. Utvalget er solide 500 økonomisjefer og tilsvarende beslutningstakere i norsk handelsnæring. Det gir oss en ganske presis temperaturmåling på bransjens tilstand, sett fra innsiden.

Mer penger i omløp – og mer optimisme

Et av de mest tydelige funnene er den økte optimismen. Hele 53 prosent av respondentene tror omsetningen vil øke det neste året – opp fra 37 prosent i fjor. Samtidig er det færre som tror på nedgang (fra 13 prosent til 11 prosent).

Hva skyldes dette? Først og fremst økt kjøpekraft. Forbrukerne har mer å rutte med, og det gjør at volumene stiger. Ifølge undersøkelsen er det volumvekst – ikke prisøkninger – som driver optimismen. Hele 75 prosent peker på volum, ikke priser, som kilden til vekst.

Samtidig pekes det på at bedriftene sliter med å overføre egne kostnadsøkninger til kundene. Presset er høyt, særlig fra lønn, transport og leie. Og i kulissene lurer usikkerhet rundt toll og reguleringer, som mange frykter skal endre spillereglene brått.

Fra grønt gull til grønn forvirring

Det er på bærekraft feltet man finner de mest dramatiske endringene. For bare to år siden mente 94 prosent at bærekraft ga dem et konkurransefortrinn. I år? Kun 34 prosent.

Hva har skjedd? En viktig driver er EU’s Omnibus-pakke, som innebærer utsettelser og forenklinger i rapporteringskravene. Mange bedrifter føler at «gulroten» forsvinner, og at det ikke er like lett å forsvare investeringer i bærekraft når både krav og gevinst fremstår som fjerne.

Samtidig er det et paradoks: Faren for grønnvasking øker når kravene utsettes. Uten felles rammer blir det lettere å pynte på virkeligheten, og vanskeligere for interessenter å vite hvem som faktisk gjør en innsats.

IT-sikkerhet: Mange står uten plan B

En annen ting som virkelig får øyenbrynene til å heve seg, er funnene rundt IT-sikkerhet. 39 prosent sier bekymringen for uønskede IT-hendelser har økt det siste året. Og det med god grunn: Hver tredje handelsbedrift har opplevd svindelforsøk eller dataangrep det siste året.

Likevel: Over en tredjedel av bedriftene har ingen beredskapsplan dersom kundedata kommer på avveie. Det er nesten sjokkerende, særlig i en tid der «Cybercrime-as-a-Service» gjør det enklere for hvem som helst å kjøpe seg et hackerangrep.

Erfaringene fra årets angrep understreker behovet for et minimums­nivå av forsvar: Flerfaktor­autentisering, kontinuerlige sikkerhets­oppdateringer, opplæring mot phishing og løpende overvåking av nettverket. Kombinert med jevnlige off-site sikkerhets­kopier kan slike lav-terskel­grep redusere konsekvensene av både løsepenge­virus og mer målrettede «CaaS»-angrep dramatisk.

AI: Bransjen famler fortsatt i mørket

Til tross for all snakk om kunstig intelligens, er det fortsatt få handelsaktører som har tatt teknologien i bruk på en strukturert måte. Kun 27 prosent har investert i AI, og 36 prosent mener at ansatte bruker det i jobben. Men når man samtidig ser at 81 prosent mangler retningslinjer for AI-bruk, skjønner man at her er det mange som har sluppet teknologien inn – uten å ta ansvar for hva som skjer.

Et lite tankekors: Bare 9 prosent bruker AI til prissetting, til tross for at dette er et av områdene med betydelig potensial. Og nesten halvparten av lederne tror ikke AI vil påvirke konkurransekraften deres. Samtidig vet vi at konkurrenter – særlig internasjonale – allerede er i gang, sier BDO. Gapet mellom pionerer og sinker kan fort bli bratt.

Kanskje det mest oppsiktsvekkende funnet i hele undersøkelsen: Mange ledere vet ikke at deres egne ansatte allerede bruker AI. Enten det er ChatGPT til å svare på kundeservice, eller automatiske tekstanalyser, så er teknologien ofte i bruk, men uten at i hvert fall CFO har oversikt eller kontroll.