Hva skjer med revisorer som attesterer årsregnskap fra et styre uten lovlig kjønnsbalanse?

E24 skrev i forrige uke at mer enn 900 norske aksjeselskaper ikke oppfyller lovkravene til kjønnsbalanse i styret, og 600 av disse selskapene ble underlagt den nye loven fra nyttår (resten fra 1. juli). 

Dette betyr i praksis at årsregnskapet fra disse selskapene er avgitt av et ulovlig valgt styre. 

Finanstilsynet vurderer oppfølging

Men majoriteten av disse selskapene har nå for lengst levert sitt årsregnskap. Hvilke konsekvenser kan dette nå få for revisorene som har attestert disse årsregnskapene? Hva skjer når myndighetene oppdager at revisor må stille seg i den tilsynelatende lange køen av aktører som burde ha visst at styret ikke var «i henhold til boka»?

Nettopp det spurte vi Finanstilsynet om, og Lene Tofte Dønvold – som leder seksjon for revisjon og regnskapsføring – svarte som følger:

– Revisorloven har bestemmelser om hvordan ulovlig styresammensetning skal håndteres i revisjonen. Revisorer som ikke følger disse, oppfyller ikke kravet til god revisjonsskikk. Finanstilsynet vil vurdere på hvilken måte dette skal følges opp fra vår side.

Revisor må undersøke

Brudd på god revisjonsskikk vil jo ingen god revisor gjøre seg skyld i, men hva betyr det i praksis? Vi tok saken videre til Revisorforeningen:

– Et lovlig sammensatt styre er jo en forutsetning for å fatte gyldige beslutninger, så vår veiledning er derfor at revisor må se at styret innfrir lovkravene, og eventuelt påpeke det overfor selskapet – gjerne formelt – hvis så ikke er tilfelle. Det klare utgangspunktet må være at årsregnskapet er behandlet av et lovlig sammensatt styre før revisor kan avgi revisjonsberetning, sier Espen Knudsen, Fagsjef rammebetingelser i Revisorforeningen.

De som leser regnskaper, for eksempel i proff forvalt, er vant til å se slike presiseringer fra revisor om forhold som ulovlige aksjonærlån, at regnskapet ikke er avgitt innen lovens frist, eller andre forhold.

– Samtidig vil situasjonen her typisk være at revisor har vurdert at regnskapet er riktig, og da vil ikke problemet være at regnskapsbrukerne får feil informasjon. Men så lenge styret ikke har en sammensetning som oppfyller lovkravene, så er det likevel i prinsippet ikke gyldig avlagt og fremmet på generalforsamling – og for den saks skyld vil jo da ikke generalforsamlingen være lovlig innkalt heller. Man må imidlertid kunne reparere dette og få valgt et gyldig styre som kan vedta regnskapet. Hvis ting ellers er «innafor» så er du klar – sånn må det være.

Hva er risikoen – for selskap og revisor?

– Det vi sier om revisor, som også loven og forarbeidene er tydelige på, er at kjønnssammensetning har like mye å si som andre krav til styrets sammensetning, sier Knudsen videre.

Han viser til aksjeloven, hvor det står at dersom styret ikke er riktig sammensatt, så kan selskapet bli tvangsoppløst – som også kan skje dersom selskaper ikke leverer årsregnskap, ikke klarer å skaffe seg revisor.

– Så vidt jeg vet, følger ikke Brønnøysundregistrene per i dag automatisk med på styrers sammensetning, så det er ingen direkte garanti for at selskaper som ikke følger loven her vil meldes tvangsoppløst. Og skulle det likevel avdekkes i et selskap, vil det uansett komme flere varsler og frister før det går så langt som at selskapet blir tvangsoppløst.

– Likevel – det er viktig at revisor påpeker lovbrudd overfor selskaper. Hvis selskapet lar ulovlighetene vedvare, eller til og med gjentar dem etter at revisor har tatt det opp, kan forhold som i utgangspunktet ikke er så alvorlige, ende opp med å bli alvorlige. Og det er noe Finanstilsynet har påpekt flere ganger i tilsynsrapporter, sier Knudsen.

Han legger til at dette er en lov som gradvis utvides til å gjelde flere bedrifter. Derfor er det viktig både for revisor og selskapet selv å holde seg oppdatert på dette, og Revisorforeningen har av den grunn laget en egen informasjonsside som dykker nokså dypt ned i detaljene for disse reglene.