Kontanter på vei under 1% av pengemengden

Det hjelper ikke hva Vedum og vennene hans fikk Støre & co med seg på å vedta, kontantenes stilling i den norske økonomien er snart så svekket at de står i fare for å pådra seg en rødlisting som «truet art». 

Se bare på tallenes tørre (og avslørende) tale:

• Verdien av kontanter i omløp er 22 prosent lavere enn for ti år siden, ned fra 46 milliarder kroner til 35,6 milliarder kroner.

• Fra 2013 til 2020 falt antallet kontantbetalinger med 50 prosent, mens kostnadene ved kontanthåndtering har steget betraktelig.

• De siste 15 årene har kontantenes andel av pengemengden sunket fra 3 prosent til 1 prosent. 

• I 2006 ble det tatt ut rundt 150 milliarder kroner i minibanker og fra butikker. I 2024 var tallet falt under 40 milliarder kroner. 

1% av pengene er kontanter

Statistisk sentralbyrå kom forrige uke med oppdaterte tall for pengemengden i landet. Pengemengden med definisjon M3 var i august snaue 3.500 milliarder kroner, opp 7 prosent fra samme måned i 2024. 

En liten andel av M3 er det som defineres som sedler og mynt, altså den norske kontantbeholdningen. Denne var i august på 35,6 milliarder kroner, ned fra 35,9 milliarder kroner 12 måneder tidligere. 

Kontantbeholdningens andel av total pengemengde har vært fallende de siste 20 årene. SSB har tilgjengelige tall tilbake til 2008, da utgjorde sedler og mynt 3,2 prosent av totalen i august måned. Når vi i år er på 1,03 prosent, skal det ikke stor spådomskraft for å anslå at vi i 2026 ser en andel under 1 prosent. 

Det blir dyrere å håndtere kontantene

Det er gått et par år siden Norges Bank hadde en gjennomgang av kostnader i det norske betalingssystemet, hvor de blant annet behandlet kontantbetalinger, men allerede da kunne man lese skriften på veggen: «Enhetskostnaden for hver betaling med kontanter er estimert til 19,2 kroner. Dette inkluderer både kostnader ved selve betalingsoperasjonen og kostnader knyttet til kontantinfrastrukturen. Mer enn halvparten av kostnadene ved kontantbetalinger er knyttet til kostnader ved kontantinfrastrukturen», heter det i rapporten.

Sentralbanken slo fast at kostnaden per kontantbetaling hadde økt markert siden 2013: 

«Det er store faste kostnader knyttet til kontantbetalinger og kontantinfrastruktur, og når bruken går ned så mye som den har gjort i årene siden 2013, er det naturlig at kostnaden per innskudd og uttak øker.» 

Kontantkostnadene utgjorde til sammen 2,5 milliarder kroner i 2020. De største kostnadene var i utsalgsstedene. Med kostnadsvekst og inflasjon gjennom pandemien, er det neppe en overdrivelse å anta at kostnadene i 2025 har nærmet seg 3 milliarder kroner. I så fall er kostnadene ved kontantene rundt 10 prosent av verdien av kontanter i omløp. 

Dette er kontantkostnadene

Utsalgsstedenes kostnader ved kontantbetalinger (1 milliard kroner) består av bruken av arbeidskraft, både tidsbruk ved å ta imot selve betalingen i kassen og annen tidsbruk ved kontanthåndtering. I tillegg påløp kostnader knyttet til innkjøp av og avskrivning av kontantkasser. 

Bankene og underleverandørene hadde til sammen snaut 1,2 milliarder kroner i kontantrelaterte kostnader. Dette dreide seg i stor grad om kostnader til drift av kontantinfrastrukturen, slik som kostnader knyttet til drift av kontantautomater, kostnader til uttak og innskudd av kontanter i skranke og kostnader til kontanthåndteringsselskaper for ulike kontanttjenester.

For eksempel hadde Loomis Norge AS og Nokas Verdihåndtering AS til sammen over 700 millioner kroner i inntekter i 2024, og de to driver hovedsakelig med kontanthåndtering. Deres inntekter er andres kostnader. 

Norges Banks egne kostnader utgjorde 119 millioner kroner.