Kvalevåg inn i Skattekommisjonens referansegruppe
I dag ble Revisorforeningens adm. direktør oppnevnt som ett av fem medlemmer i referansegruppen til regjeringens Skattekommisjon.
Publisert
Sist oppdatert
Åtte partier på Stortinget, alle utenom Fremskrittspartiet, har foreslått kandidater til kommisjonen som representerer partienes ulike politiske ståsteder. Kommisjonen, som ble oppnevnt av Kongen i statsråd fredag, består også av to skattejurister og to forskere innen samfunnsøkonomi. (Se video av kunngjøringen bli signert fredag 19. desember)
Departementet har også oppnevnt en referansegruppe som skal følge skattekommisjonens arbeid og gi råd til kommisjonen. Revisorforeningen kunngjør i en pressemelding fredag at foreningens adm. direktør, Karen Kvalevåg, er oppnevnt som medlem i denne referansegruppen. Gruppen har ellers også representanter fra NHO, LO, Norwegian Alliance for Startups and Tech (NAST) og Tax Justice Network.
Skattekommisjonen har fått frist til 1. juni 2026 til å ferdistille sin utredning. Regjeringen skal deretter senest i løpet av 2027 legge frem en stortingsemlding om skattereform.
– Vårt mål er å oppnå enighet om viktige elementer i skattesystemet på tvers av politiske skillelinjer. Skattekommisjonen kan gi nyttige råd på veien mot en stortingsmelding og et skatteforlik. På den måten kan vi oppnå forutsigbarhet om skattesystemet fremover, som kan stå seg over tid, sier finansminister Jens Stoltenberg om .
Annonse
Kommisjonens mandat
Mandatet er utformet gjennom sonderinger med partiene på Stortinget, og kommisjonen bes gi anbefalinger til en helhetlig skattereform som bidrar til et konkurransedyktig skattenivå for norsk næringsliv.
Kommisjonen skal vurdere balansen mellom ulike skatter og avgifter (på arbeid, kapital, sparing og forbruk) og endringer som kan gjøre skattesystemet bedre tilpasset strukturelle endringer og langsiktige utfordringer for norsk økonomi.
Den skal videre vurdere hvordan forslag til endringer påvirker økonomiens langsiktige vekstevne, husholdningenes levekostnader, sosial og geografisk omfordeling, omstilling, effektiv ressursbruk, skatteinntekter, herunder muligheter for uønskede skattetilpasninger, og administrative kostnader for skattemyndighetene og skattytere.
