Revisorforeningen, Regnskap Norge og BDO ber om avklaring:
Paradoks ved SkatteFUNN-ordningen: Kan tape støtte hvis prosjektet lykkes
Bedrifter kan få mindre SkatteFUNN-støtte dersom utviklingskostnadene må føres som en eiendel i balansen. Revisorforeningen, Regnskap Norge og BDO ber Finansdepartementet avklare reglene.
Bedrifter kan få mindre SkatteFUNN-støtte dersom utviklingskostnadene må føres som en eiendel i balansen. Revisorforeningen, Regnskap Norge og BDO ber Finansdepartementet avklare reglene.
Espen Kvalheim
Problemet høres teknisk ut, men kan forklares ganske enkelt: En bedrift bruker penger på forskning og utvikling og får prosjektet godkjent for SkatteFUNN. Normalt kan en del av kostnadene gi skattefradrag. Men hva skjer dersom utviklingsarbeidet lykkes så godt at resultatet får en varig verdi for selskapet?
Da kan bedriften bli nødt til å aktivere kostnadene på samme måte som en investering, som avskrives over tid. Det betyr at utgiftene ikke trekkes fra som en vanlig kostnad med én gang, men i stedet føres som en eiendel i balansen. Det er her striden begynner.
Skatteetaten vil vente på avskrivningen
Skattedirektoratets syn er at kostnader som skattemessig må aktiveres, som hovedregel heller ikke kan tas direkte med i grunnlaget for SkatteFUNN. Bedriften må vente til kostnaden eventuelt kommer til fradrag gjennom avskrivninger.
Personalkostnader og indirekte kostnader behandles fortsatt etter egne regler og kan inngå tidligere.
Forskjellen på fullt SkatteFUNN-fradrag for eksterne utviklingskostnader og det å kun få fradrag for de skattemessige avskrivningene, kan være betydelig i mange prosjekter. Aktiverte prosjektkostnader kan ikke avskrives før prosjektet er fullført, og mange immaterielle eiendeler gir ikke rett til skattemessige avskrivninger overhodet. Revisorforeningen mener konsekvensen da kan bli betydelig.
– For eksterne prosjektkostnader som aktiveres skattemessig, kan grunnlaget for SkatteFUNN i realiteten bli null i prosjektperioden, sier Espen Knudsen, fagsjef for rammebetingelser i Revisorforeningen.
– Avskrivningene i prosjektperioden vil ofte være null eller veldig lave. I så fall blir det bare SkatteFUNN-fradrag for de eksterne kostnadene hvis prosjektet ikke lykkes slik at eiendelen som er utviklet kan nedskrives i perioden, sier han.
Kan tape støtte fordi prosjektet lykkes
Regnskap Norge mener dette gir et paradoks: SkatteFUNN skal stimulere bedrifter til å gjennomføre vellykkede forsknings- og utviklingsprosjekter, men den nye forståelsen kan gjøre støtten mindre nettopp når prosjektet skaper en verdifull eiendel.
Regnskap Norge formulerer det enda skarpere i sitt brev til Finansdepartementet, som er signert av administrerende direktør Rune Aale-Hansen og advokat Jørgen Strøm-Andresen, som er fagansvarlig innen skatt:
– Skattedirektoratets nylige fortolkningsuttalelse vil innebære at den norske SkatteFUNN-ordningen i praksis «straffer» de prosjektene som lykkes best.
Et prosjekt som mislykkes, kan ifølge Regnskap Norge få skrevet ned verdien og dermed få skattemessig fradrag. Et vellykket prosjekt kan derimot ende med en verdifull immateriell eiendel som ikke kan avskrives på samme måte. Dermed kan deler av de innkjøpte FoU-kostnadene falle helt utenfor SkatteFUNN.
BDO: Vellykkede prosjekter kan få mindre støtte
BDO Advokater har reist det samme spørsmålet direkte overfor Finansdepartementet. I et brev fra juni ber BDO om en avklaring av om aktiverte kostnader fortsatt kan inngå i SkatteFUNN-grunnlaget, eller om bedriften bare kan få støtte for avskrivninger som faller innenfor prosjektperioden.
BDO peker på at prosjektene ofte går gjennom en tidlig, usikker utviklingsfase før det blir sannsynlig at arbeidet vil ende i et identifiserbart driftsmiddel. Det er gjerne på dette tidspunktet aktiveringsplikten oppstår. Konsekvensen kan ifølge BDO bli at støtten faller bort akkurat når prosjektet begynner å se vellykket ut.
– Videre vil prosjekter som lykkes få vesentlig mindre støtte enn tapsprosjekter, skriver advokat Irene Bredvold Weiby.
Forklaringen er at avskrivningene normalt ikke starter før driftsmidlet er ferdig. Da kan selve SkatteFUNN-prosjektet allerede være avsluttet.
BDO mener derfor at en teknisk regel om når kostnaden skattemessig kommer til fradrag i praksis kan stenge en stor del av reelle FoU-kostnader ute fra ordningen.
Uenighet om hva reglene egentlig sier
Striden dreier seg ikke først og fremst om hvorvidt utviklingskostnaden er reell. Spørsmålet er når kostnaden må være skattemessig fradragsberettiget for å kunne gi SkatteFUNN.
Skattedirektoratet mener fradraget følger den skattemessige behandlingen av kostnaden. Må den aktiveres, må også SkatteFUNN som hovedregel vente til en eventuell avskrivning.
Revisorforeningen, Regnskap Norge og BDO mener det er usikkert om regelverket gir grunnlag for en så streng tolkning.
Regnskap Norge viser blant annet til en tidligere uttalelse fra Finansdepartementet fra 2005, hvor departementet skrev at SkatteFUNN-fradraget ikke nødvendigvis måtte utsettes selv om FoU-kostnader ble aktivert. Organisasjonen mener derfor Skattedirektoratets nye konklusjon bygger på et «tynt rettskildegrunnlag».
Både Revisorforeningen og BDO peker samtidig på at de to avgjørelsene fra Skatteklagenemnda som Skattedirektoratet bygger på, gjaldt fysiske eiendeler – ikke immaterielle eiendeler. BDO mener derfor avgjørelsene ikke etablerer noe generelt prinsipp om at aktiverte kostnader aldri kan inngå i SkatteFUNN-grunnlaget.
BDO ber blant annet departementet avklare om aktiverte kostnader til utvikling av fysiske driftsmidler og prototyper kan inngå, om aktiverte kostnader til immaterielle eiendeler kan tas med i sin helhet, og hvilke avskrivninger som eventuelt skal brukes dersom svaret er nei.
Samtidig kommer strengere regler fra 2027
Striden om aktiverte kostnader kommer samtidig som Finansdepartementet har foreslått en rekke andre endringer i SkatteFUNN fra 1. januar 2027.
Blant annet foreslås det at bare kostnader som oppstår etter at Forskningsrådet har godkjent prosjektet, skal kunne gi SkatteFUNN. I dag kan også enkelte kostnader tidligere i samme år omfattes.
Det foreslås også en samlet fradragsramme på 25 millioner kroner for hele konsernet, mer informasjon om prosjektpersonell og finansiering og strengere dokumentasjon.
KPMG beskriver retningen slik:
– Forslagene innebærer etter vårt syn en klar dreining mot mer formalisering, strengere dokumentasjonskrav og økt sporbarhet.
KPMG peker blant annet på at bedriftene i større grad må sørge for å sende SkatteFUNN-søknaden før prosjektet starter dersom forslaget blir vedtatt.
Revisorforeningen har bedt Finansdepartementet om en avklaring senest i november. Høyres Henrik Asheim henviste til Revisorforeningen da han 30. september sendte følgende spørsmål til finansministeren: «Vil finansministeren sørge for at Skattefunn gir fradrag for kostnader til forskning og utvikling i det året kostnadene påløper, også når kostnadene må aktiveres og avskrives i skattregnskapet?»