Regnskap Norge tester alternativer som lar bransjen velge bort USAs IT-giganter

– Det aller meste av norsk næringsliv har bygd hele sin teknologiske infrastruktur på selskaper som Microsoft, Amazon, Google og Apple. Det er tunge, amerikanske aktører som både Norge og store deler av verden har hatt full tillit til i flere tiår, sier Bjørn Kienholz Bjercke, seniorrådgiver teknologi, innovasjon og bærekraft i Regnskap Norge.

Men de siste månedene har USA ikke bare utført militæraksjoner mot «uvennlige» regimer som Venezuela og Iran, de har også truet sine nærmeste allierte med både NATO-exit og Grønlands-invasjon, og innført allehånde tollsatser på internasjonal handel.

Dette har skapt betydelig usikkerhet rundt hva som er interessene til en nasjon som har vært blant Norges nærmeste allierte i over 80 år. Derfor stiller Bjercke spørsmålet som stadig flere har stilt seg siden Donald J. Trump innledet sin andre presidentperiode 20. januar i fjor:

– Hva skjer hvis Norges gode forhold til USA slår sprekker?

Infrastruktur som våpen

Det handler ikke nødvendigvis om at Trump skal gjøre alvor av sine trusler om NATO eller Grønland, eller hva han måtte ha kommet på i mellomtiden. Som USAs president har han nemlig mange andre redskaper enn militæret i sin verktøykasse, påpeker Bjercke.

– USA har allerede under tidligere administrasjoner brukt digital infrastruktur som våpen mot enkeltland, blant annet det globale betalingssystemet SWIFT, som flere nasjoner er eller har vært utestengt fra.

– Et annet eksempel er hvordan Russlands militære styrker merket at internett-tilgangen deres ble «skrudd av» da Starlink-tilgangen ble stengt, sier han.

Bjercke legger til at selv om sistnevnte var noe Elon Musk ser ut til å ha gjort på eget initiativ, er det like fullt et eksempel på hvordan amerikansk eierskap til kritisk infrastruktur kan brukes som et våpen. Og at Trump tydelig har vist at han knapt skyr noen midler for å tvinge gjennom viljen sin.

– I likhet med andre aktører i næringslivet, må også regnskapsforetak se nøye på hvilken risiko de løper ved å bygge sin teknologiske infrastruktur utelukkende på amerikanske IT-systemer.

Ikke bare krig

Bjercke er langt ifra den eneste som tenker i disse baner. Økonomi24 skrev i januar om Endre Dingsør, initiativtakeren bak Choose European, som mener norske bedrifter har vært for naive i valg av amerikansk teknologi. I likhet med ham, mener også Bjercke at sårbarheten på infrastruktursiden må innlemmes i foretakenes strategiske risikovurderinger – og det handler ikke bare om hva noen i Det Hvite Hus måtte finne på.

– Både i Norge og andre steder er vi ekstremt avhengig av et fåtall skyleverandører, og vi har sett flere eksempler på hva som skjer nå datasentre går i svart: Uansett om det skyldes ondsinnede angrep eller at noen er uheldige og snubler i en kabel, kan det ikke bare lamme avgrensede tjenester som mange bruker, det kan også bringe store deler av internett i kne.

– Én løsning ligger i desentralisering. Aktørene må kreve at data backes opp på uavhengige lokasjoner i både inn- og utland, slik at man ikke er prisgitt én spesifikk leverandør, sier han.

Seniorrådgiveren i Regnskap Norge har derimot begynt med å angripe problemstillingen fra en annen og kanskje mer praktisk innfallsvinkel:

I mars la han merke til at Intility hadde begynt å levere datamaskiner med Linux og dertil hørende support. Derfra var veien kort til å bytte operativsystem til Linux (istedenfor Microsoft Windows), og siden har han brukt mye av sin tid til å finne og teste ut fungerende, ikke-amerikanske alternativer som erstatter programvaren som han og de andre i organisasjonen bruker i det daglige.

Linux og andre alternativer

Flere av disse løsningene er gratis eller såkalt Open Source-verktøy (forenklet sagt utviklet på dugnad). Bjercke medgir at det ikke er mange årene siden slik programvare hadde klare utfordringer hva brukervennlighet angår, men nå har de fleste ikke bare tettet gapet til kommersielle løsninger – i noen tilfeller mener han at de rett og slett går utenpå løsningene de erstatter, selv på funksjonalitet.

– For eksempel er tekstbehandleren i LibreOffice på mange områder bedre enn Microsoft Office i hvordan programmet lar flere jobbe samtidig i samme dokument. Og i den samme suitens regnearksløsning behøver du ikke kunne  alle formler, du kan isteden skrive hva du prøver å få til, så vil AI sette det opp for deg, sier han.

Men selv om én mann i Regnskap Norge nå trives godt med å kjøre på Linux og  alternativ programvare, får han ikke resten av organisasjonen med seg. Dermed får eksperimentet hans ytterligere en oppgave: Å sette opp «programvarestacken» sin sånn at han fungerer i hverdagen også på de løsningene kollegene benytter.

Likeledes hjelper det regnskapsbransjen lite med god brukervennlighet på de alternative løsningene, hvis de ikke får dem til å spille på lag med økonomisystemer og bankløsninger, samtidig som de må kunne lese filer og vedlegg fra kundene, og svare med samme mynt. Her er Bjercke tydelig på at de gamle, lukkede formatenes tid for lengst er forbi:

– Alle moderne, skybaserte systemer leverer i dag på rene og åpne web-standarder. Enten klientene bruker PowerOffice Go, Tripletex eller nettbanker, fungerer kommunikasjonen smertefritt i uavhengige nettlesere, og formater som pdf, xlsx og docx er nå åpne standarder. Det har fjernet behovet for Microsoft-avhengig programvare i den daglige produksjonen, sier han.

Krever mest av de største

Bjerckes utprøving av alternativ programvare skjer først og fremst på vegne av mindre regnskapsforetak som ikke selv har ressurser å avse til denne typen eksperimentering.

– De største aktørene i bransjen vår har selv finansielle muskler til å sette to-tre personer til å teste åpne standarder og open source-verktøy som passer for nettopp deres rigg – og det er rett og slett en investering de bør ta. I et krisetilfelle vil de da ha kortere vei til å få foretaket over på uavhengige plattformer som lar dem kjøre driften videre, sier han.

– Men langt fra alle har den typen ressurser, og det er for dem vi gjør denne F&U-innsatsen. Skulle smellen komme, vil også de behøve de gode alternativene, slår Bjercke fast.