Revisorforeningen knuste Regnskap Norge på medlemsvekst i 2024

De to siste årene har både Regnskap Norge og Revisorforeningen gjort endringer i reglene for hvem som får være medlem og hva medlemskapet betyr for de respektive gruppene.

Slik Revisorforeningen presenterer problemstillingen i sin årsrapport for 2024, har foreningens medlemsmasse ligget på rundt 5 000 personer siden 2011, mens selskapene i bransjen til sammen har hatt mer enn 10 000 ansatte. I den forstand var det lett å si at foreningen ikke representerte helheten, og det ønsket både foreningen og medlemmene å gjøre noe med.

Problemstillingen var nokså lik i Regnskap Norge, hvor det var anslått at foreningens rundt 2 500 regnskapsforetak hadde rundt 8 000 ansatte som «ikke er statsautoriserte, men som likevel utfører faglig arbeid i tilknytning til regnskapsoppdrag». Disse kom i tillegg til de 8 800 ansatte som den gang allerede var medlem.

Langt større vekst for revisorene

Men om problemene var like, har resultatene vært svært forskjellige: Ved utløpet at 2024 hadde nemlig Regnskap Norges medlemsmasse økt til 10 484 personmedlemmer. Det var en økning på +7,4 prosent, og veksten inkluderte 1 200 nye studentmedlemmer og 300 i deres nye medlemskategori – praksismedlemskap.

Revisorforeningens medlemsmasse gikk derimot fra 5 712 til 8 402 i løpet av 2024 – en økning på nesten 54 prosent fra året før! Den klart største tilveksten (2642 medlemmer) er kommet i den nye medlemskategorien kalt «Profesjonsmedlem pluss», som også gir tilgang til foreningens faglige veiledningstjeneste, medlemsrabatt på kurs og ellers alle medlemsfordeler. 

Det er ellers verdt å ta med seg at medlemsveksten ikke ga nevneverdig inntektsøkning for noen av foreningene: Revisorforeningen økte medlemsinntektene med 6,6 prosent, mens økningen for Regnskap Norges del var 9,5 prosent.

Tillatelser og prisnivåer

– Det er en langsiktig og godt forankret strategi som ligger bak endringene som startet for to år siden og nå har ledet frem til denne sterke medlemsveksten. Både styret, et eget medlemsutvalg av yngre bransjefolk, firmaene og våre ansatte har vært sterkt involvert i arbeidet, hvor ingenting var overlatt til tilfeldighetene. Dette er et resultat av god forankring, merkevarestrategi, planlegging og teamwork, sier adm. direktør Karen Kvalevåg i Revisorforeningen.

Hun understreker at Revisorforeningen er en interesse- og kompetanseorganisasjon for statsautoriserte revisorer, og at det derfor for dem som en bransje- og profesjonsforening er viktig å representere hele bransjen – både de statsautoriserte revisorene og andre som jobber i profesjonen.

– I tillegg ønsker vi å nå ut til de som går fra bransjen over til jobber i økonomi- og ledelsesfunksjoner i næringslivet. Ulike grupper av medlemmer har ulike behov. Det har vi tatt høyde for ved bedre å tilpasse tilbudet, merkevaren, rettighetene og prisingen i ulike medlemskategorier. Vi har nå skreddersydde tilbud til flere grupper, sier Kvalevåg.

– Først og fremst en profesjonsorganisasjon

Regnskap Norge-sjef Rune Aale-Hansen påberoper seg et avslappet forhold til at Revisorforeningen vokste mer enn dem i fjor.

– Regnskap Norge er først og fremst en profesjonsorganisasjon, og det er ennå de statsautoriserte som er hovedmålgruppen vår. Bakgrunnen for endringene var et ønske om å åpne opp for å slippe til flere av dem som jobber der, men det er har hele veien vært høy bevissthet om at det er de statsautoriserte som skal «eie» organisasjonen, sier han til Økonomi24.

– Derfor har vi foreløpig ikke drevet så mye aktivt rekrutteringsarbeid for å få flere medlemmer i den nye kategorien, det har enn så lenge skjedd mest organisk, sier han.

Han er imidlertid tydelig på at foreningen ser at potensialet er vesentlig høyere blant dem som studerer og jobber med lønn, administrasjon og en del andre fagområder som utøves i regnskapsbransjen.