Se på helheten, ikke bare bilagene når du vurderer SkatteFUNN-prosjekter

Et konsern i kategorien «små foretak» hadde et samlet fradragsgrunnlag i SkatteFUNN på om lag 170 millioner kroner over tre år. Beløpet utgjorde rundt 75 prosent av de totale driftskostnadene i samme periode, og egenkapitalen var svært lav da prosjektene startet.

Dette var ett av eksemplene spesialrevisor Thomas Repstad Andersen i Skatteetaten brukte da han på Skattekonferansen 2026 gikk gjennom hva etaten forventer av revisorer som signerer SkatteFUNN-regnskap. Hvordan var prosjektene finansiert, og er det virkelig realistisk at selskapet har satset så mye på forskning og utvikling når alternativet var en betydelig økning i egenkapital og utbyttegrunnlag?

Revisorene har fått i oppgave å kontrollere prosjektregnskapet på vegne av skattemyndighetene, og signaturen er grunnlaget for vedlegget til skattemeldingen.

Andersen forventer ikke at revisor gjør like omfattende kontroller som Skatteetaten, men han mener mye av misbruket kunne vært avdekket eller forhindret ved å se på det overordnede.

Problemet er at papirene ofte ser riktige ut. Timelistene er signert, timesatsene er beregnet og fakturainnholdet ser rett ut, men innholdet har ifølge Andersens ingen eller svært lite realitet.

1150 kontrollerte prosjekter

Andersen bygget sitt innlegg på den samme statistikken som Finansdepartementet  gjenga i sin pressemelding til statsbudsjettet 7. oktober som gikk på at Skatteetaten har kontrollert om lag 1150 SkatteFUNN-prosjekter tilbake til 2021.

Kontrollene har ført til at støtte for 290 millioner kroner er avkortet, og flere av de groveste sakene er anmeldt til Økokrim.

– I mange av misbrukssakene driver ikke bedriften med forskning i det hele tatt, het det i denne pressemeldingen, samtidig som finansminister Jens Stoltenberg understreket at de aller fleste som bruker Skattefunn, er seriøse bedrifter med reelle prosjekter.

Utfordringen ligger imidlertid i at det finnes bedrifter som har jobbet frem utspekulerte metoder for å lure systemet og tiltuske seg støtte som selskapet ikke er berettiget til. Slike metoder ønsker Skatteetaten at revisorer og regnskapsførere skal være obs på – og sette ned foten for.

Noen vanlige måter å jukse på

En vanlig metode som avdekkes i Skatteetatens kontroller, er at støttegrunnlaget i all hovedsak består av «ordinære driftskostnader og fiktive timer», ifølge Andersen.

Ordinær husleie, telefonkostnader og ordinære varekostnader legges inn, selv om bare kostnader med direkte tilknytning til prosjektet skal med. Støtten blir da en rabatt på vanlig drift, ikke en reduksjon av prosjektkostnader.

Timelistene lages av rådgiver eller prosjektleder, i mange tilfeller i ettertid. Selskapene blir bedt om å gjennomgå listene og fjerne timer når ansatte har vært syke eller hatt ferie, det Skatteetaten kaller «negativ timeføring». Likevel er det ført timer på ferie, sykemelding, permittering og dager som ikke finnes.

Ansatte blir ifølge Andersen presset til å signere lister uten å vite at de har jobbet på et prosjekt. Flere har likt antall timer gjennom hele året, og noen mangler kompetansen prosjektet krever.

De samme ansatte brukes i flere konsernselskaper med egne SkatteFUNN-prosjekter, og noen skal ha jobbet rundt 4 000 timer i året når drift og prosjekt legges sammen. Det tilsvarer 11 timer hver dag, alle årets dager.

Sirkelfakturering

Selskaper fakturerer også hverandre for å øke støttegrunnlaget uten at det påløper reelle kostnader. Ett eksempel kan være at fire konsernselskaper har SkatteFUNN-prosjekter samtidig, og at de fakturerer hverandre i ring med samme beløp. Hvert selskap fakturerer et av de andre for 1 million kroner, og fradragsgrunnlaget øker med 4 millioner kroner for konsernet. Netto kostnad for konsernet er null.

I et annet eksempel har selskap A SkatteFUNN, mens selskap B er en ekstern kunde som representerer 30 000 kroner i reell inntekt for A. A ber om å få fakturere 230 000 kroner mot at B fakturerer 200 000 kroner tilbake, og A bruker fakturaen fra B i SkatteFUNN.

Eksterne leverandører blir dessuten bedt om å endre tekst eller beskrivelse på fakturaen slik at kostnaden kan komme med i grunnlaget. Dermed reduseres risikoen for at revisor reagerer.

Noen litt overivrige rådgivere?

Det har vokst frem en hel industri av rådgivere som har spesialisert seg på å bistå selskaper med SkatteFUNN-søknader. Også blant disse finnes det «brudne kar» som ødelegger for de lovlydige aktørene.

Innsalget fra slike rådgivere er ofte «fortell hva dere driver med, så skal vi hjelpe dere å få SkatteFUNN-støtte», sier Andersen. De opererer ofte etter  «no cure, no pay»-prinsippet, hvor honoraret kommer i form av en andel av støtten selskapet oppnår, gjerne 10–20 prosent.

Skatteetaten opplever at det gjerne er rådgiverne som skriver søknadene, og  at de sender ulike søknader til de får minst én godkjent. Videre er slike aktører ihuga tilhengere av sirkulærøkonomiske prinsipper, for søknadene gjenbrukes gjerne på tvers av foretak. På toppen av det hele skal det til og med være noen rådgivere som både lager timelistene og bestemmer i stor grad hvilke kostnader som skal med.

Nye regler fra 2027

Alt dette ligger bak når regjeringen har foreslått endringer som skal tette flere hull. Søknader skal heretter måtte inneholde en styregodkjent finansieringsplan og opplysninger om hvilken kompetanse prosjektet krever og hvem som skal utføre arbeidet. Det kommer dessuten skjerpede dokumentasjonskrav ved kjøp fra nærstående.

Videre skal konsern behandles som én enhet. I dag kan et konsern med ti selskaper ha et fradragsgrunnlag på 250 millioner kroner. Med konsernbegrensningen blir taket 25 millioner kroner.

Kostnader før godkjenning gir ikke lenger fradrag, og Skatteetaten og Forskningsrådet får utvidet adgang til å dele opplysninger. Heller ikke kostnader utenfor EØS gir fradrag, med mindre Norge har skatte- eller informasjonsutvekslingsavtale med landet.

Endringene foreslås å gjelde fra og med inntektsåret 2027, ifølge pressemeldingen. Lovendringene fremmes i statsbudsjettet for 2027, mens Finansdepartementet fastsetter forskriftsendringene. 

Likefullt ønsker Skatteetaten at revisorer følger svært godt med når de kontrollerer og attesterer prosjektregnskapet og kostnadene som kreves fradragsført i skattemeldingen for SkatteFUNN-prosjekter, og Andersen foreslår for eksempel at man ser opp for følgende punkter: