– Sitter du på gjerdet, mister du både forspranget og de beste folkene

Kunstig intelligens har på kort tid beveget seg fra eksperimentering til å bli et spørsmål om konkurransekraft. Henning Torgersen, partner i BDO med ansvar for kunstig intelligens og teknologi, mener virksomheter som fortsatt sitter på gjerdet kan få problemer med å hente inn forspranget konkurrentene bygger nå.

– Du taper konkurransekraft på to akser. Den ene er den åpenbare, nemlig effektivitet og hva du klarer å levere i markedet. Men den andre snakker vi for lite om: attraktiviteten som arbeidsgiver, sier Torgersen i en episode av Ø24-podden som ble spilt inn under Arendalsuka.

– De dyktigste hodene vil jobbe i virksomheter som bruker moderne verktøy. Hvis teknologien din oppleves utdatert, blir det vanskeligere både å tiltrekke og beholde talentene, sier han videre.

Den rene effektivitetsgevinsten er gjerne lettest å regne hjem. Torgersen mener likevel at effekten på kvalitet, innovasjon og evnen til å rekruttere riktig kompetanse kan bli minst like viktig over tid.

Advarer mot trygg fra andres KI-valg

Samtidig mener han det er lett å gjøre feil når markedet flommer over av nye løsninger. En av dem er å la konkurrentenes valg bli fasiten for egen teknologistrategi.

– Det ligger ofte en trygghetssøking i norske virksomheter, hvor man tenker at det naboen har valgt sikkert er bra nok for oss også. Men man må begynne med egne behov: Hvilke problemer skal vi løse, hvilke prosesser har vi og hvilke data sitter vi på?

Det betyr også at de største og mest kjente løsningene ikke nødvendigvis er riktige til alle formål.

– ChatGPT, Claude eller Gemini passer ikke automatisk til alt. Man må tørre å vurdere hva som faktisk tjener virksomhetens formål og datastruktur best. Teknologivalget må komme etter behovet, ikke etter hypen.

For Torgersen er forskjellen vesentlig. Å kjøpe tilgang til et KI-verktøy er én ting. Å endre hvordan virksomheten faktisk arbeider, er noe helt annet.

– Dette er ingen quick fix

Torgersen er utdannet økonom, men har også arbeidet som fullstack-utvikler og brukt store deler av karrieren i grenselandet mellom teknologi og forretning. Han beskriver dagens KI-skifte som det største teknologiske paradigmeskiftet han selv har opplevd.

Likevel mener han virksomheter må dempe forventningene om umiddelbar gevinst.

– Implementering av AI gir sjelden resultater over natten. De som lykkes, jobber strukturert over tid. De har tydelige mål, bygger kompetanse, får på plass gode data og strukturer og gir fagmiljøene rom til å utvikle løsningene. Dette er ingen quick fix.

Ambisjonen må ifølge Torgersen være forankret hos eiere, styret og ledelsen. Hvis KI bare blir et initiativ i teknologimiljøet eller noe noen få entusiaster driver med ved siden av den ordinære virksomheten, blir det vanskelig å hente ut de store effektene.

– Teknologien er bare én del av bildet. Du må få med deg menneskene som skal bruke og videreutvikle løsningene. Det hjelper lite å kjøpe gode verktøy hvis organisasjonen fortsetter å arbeide på akkurat samme måte som før.

Dataene må være på plass

En annen forutsetning er det som ligger under selve KI-løsningen. Torgersen peker på både datastruktur og datakvalitet som avgjørende. Virksomheten må vite hvilke data den har, hvor de ligger og om kvaliteten er god nok til at teknologien faktisk kan brukes på en forsvarlig måte. Samtidig må det etableres en organisasjon som kan arbeide med dette kontinuerlig.

– Man må tenke helhetlig, fra strategi, eierskap og styring til den operative og teknologiske gjennomføringen. Det er ikke noe man setter i produksjon én gang og så er ferdig med.

Ildsjeler har fortsatt en viktig funksjon. Det er ofte de nysgjerrige medarbeiderne som først oppdager nye bruksområder. Men skal satsingen bli mer enn enkeltstående eksperimenter, må entusiasmen kobles til virksomhetens øvrige styring.

Norge har et glimrende utgangspunkt

Torgersen mener samtidig Norge har uvanlig gode forutsetninger for å lykkes med praktisk bruk av kunstig intelligens. 

– Vi har en førsteklasses digital infrastruktur og en befolkning med svært høy teknologisk modenhet. Sett fra det perspektivet har Norge et glimrende utgangspunkt.

Men gode forutsetninger har liten verdi dersom de ikke brukes. Det er derfor Torgersen er mer bekymret for virksomhetene som venter enn for dem som prøver, lærer og justerer underveis.

– Sitter man på gjerdet, mister man et forsprang som kan bli svært vanskelig å hente inn igjen. Og det handler ikke bare om kostnader og effektivitet. Du risikerer også å bli en mindre attraktiv arbeidsplass for menneskene du er mest avhengig av å få tak i.