AI-ekspert i KPMG:
Slik vil AI endre revisjonen av 2026-regnskapet
KPMG vil i år bruke sin nye AI- og datadrevne revisjonsplattform på flere av sine nordiske kunder. For CFO-en betyr det at revisor vil be om mer data fra flere systemer, men utrullingsansvarlig Amanda Haver-Bøe mener at verdien for bedriften blir merkbart høyere.
Amanda Haver-Bøe er Head of innovation i revisjon i KPMG Norge, med ansvar for å rulle ut KPMGs nye AI-plattform i Norden.
Espen Kvalheim
De siste tre årene har KPMG brukt kunstig intelligens i revisjonen, mest til manuelle og tidkrevende oppgaver som sjekklister, compliance-øvelser og matching av fakturaer. Med revisjonen av 2026-regnskapene skal AI få en langt større rolle.
– Nå bruker vi ikke lenger AI bare til å utføre enkeltstående oppgaver og prosesser. AI blir selve motoren i måten vi reviderer på. Den er med i planlegging, utføring og egentlig hele gjennomføringen av revisjonen, sier Amanda Haver-Bøe, head of innovation i revisjon i KPMG Norge.
Hun er nordisk deployment lead for den nye plattformen og har ansvaret for å rulle den ut i revisjonen i hele Norden. I år skal den piloteres hos enkelte kunder, og over de neste årene skal alle KPMGs revisjonskunder over på den.
– Det er fortsatt revisor som er ansvarlig for planlegging, risikovurdering, testing og dokumentasjon, men det er AI som utfører. Vi går fra at AI svarer, slik vi er vant til fra chat, til at den faktisk utfører for oss.
Hele populasjonen
Plattformen utvikles globalt i KPMG-nettverket, blant annet gjennom alliansene med Microsoft og Anthropic, men de nordiske landene står selv ansvarlig for utrullingen lokalt.
Et av verktøyene som allerede er i bruk, er transaksjonsscoring. Med KPMGs metodikk og fagkompetanse som grunnlag vurderer KI alle transaksjonene, for eksempel i hovedboken, til lav, middels eller høy risiko. Og der revisorene tidligere tok stikkprøver, testes nå hele populasjonen.
– Naturlig nok flytter vi da fokus til de transaksjonene som har høyere risiko, men der vi finner avvik, betyr det ikke nødvendigvis at det er gjort noe galt. Det kan også bety at en transaksjon var mye mer kompleks enn den trengte å være, og den typen innsikt er viktig for kundene, sier Haver-Bøe.
Tidligere har revisorene også brukt mye tid på å tegne opp kundenes prosesser med tilhørende kontroller. Nå kan et AI-verktøy i mange tilfeller lage prosesskartet ut fra prosessbeskrivelsene på bare sekunder.
– Da kan vi også fortelle kundene våre at her burde det vært en kontroll. Dere har den ikke, men ut fra det vi ser, burde dere hatt den.
Revisor vil ha mer data
For CFO-en ligger den største endringen i hva revisor kommer til å be om. Plattformen er både KI- og datadrevet, og dataene må komme fra selskapene.
– Før har man kanskje bare hentet inn hovedbok og saldobalanse, og det har vært enkelt. Nå ønsker vi data fra undersystemene, kanskje andre typer data, og etter hvert kanskje også oftere, sier Haver-Bøe.
Det finnes mange tekniske løsninger, fra API-er til MCP, der ett datavarehus kobles direkte mot et annet. Ifølge Haver-Bøe handler det om at selskapene må kunne stole på at dataene blir der de skal, og det er revisors ansvar å sikre. Det krever også at selskapene bruker systemene sine riktig.
– Det viktigste vi spør kundene om nå, er at vi setter oss ned sammen og diskuterer hvordan vi kan gjøre dette så effektivt som mulig, både for kundene og for oss. Hvis du har et system, må du begynne å bruke det mer effektivt. Om ikke revisor vil ha de dataene, er jeg ganske sikker på at du vil begynne å bruke dem selv, og bruke AI på toppen av dem.
Nye kostnader, høyere kvalitet
– Det jeg ser, er at all denne teknologien bringer med seg andre typer kostnader enn vi har sett tidligere. Vi snakker om lisenser, om tokens og mye annet. Dessuten introduserer kan kundenes egen bruk av AI introdusere nye risikoer som vi må håndtere. og det må vi ta hensyn til i revisjonshonorarene, sier Haver-Bøe.
Samtidig understreker hun at revisorene kommer til å bruke tiden annerledes, blant annet ved å identifisere og fokusere mer på områder hvor KI tilsier at risikoen er størst, noe som vil bedre kvaliteten på revisjonen.
Behovet for teknologiinvesteringer er også blant argumentene til PE-selskapene som går inn i revisjonsbransjen.
– Det er løpende kostnader knyttet til teknologi og AI som treffer din revisjon, ikke totaliteten. Og derfor må du betale for det. Når det er sagt, tror jeg vi må tørre å være litt tydeligere med hvordan vi forklarer dette i faktuaene til kundene våre, vi må faktisk endre måten vi legger frem et revisjonshonorar på.
Revisor bør heller forklare hvor mange mennesker og hvor mye teknologi revisjonen vil kreve, mener hun. Men hvor honorarene ender, avhenger likevel av markedet, for revisjon er jo en tjeneste som følger lovene om tilbud og etterspørsel.
Spør revisor
Rådet hennes til CFO-er før årsskiftet er å ta initiativet selv. Spør revisor hvor langt de har kommet med KI, hvilke oppgaver de bruker det til, og hvilken veikart de har for nye plattformer. Følg også med på om revisor bruker mer tid på skjønnsmessige risikovurderinger, stiller mer konkrete spørsmål og gir mer merverdi.
– Revisjonsbransjen står i en vanvittig transformasjon. Det gjør at vi må jobbe annerledes, også mot kundene våre. Så vær litt åpen for det. Ikke forvent at en revisjon i dag skal foregå slik den gjorde for fem år siden, sier Haver-Bøe.