Startlønnen i regnskapsbransjen sakker akterut, og kampen om nye medarbeidere avtar

Lønnsutviklingen for regnskapsførere har vært god i mange år, men en ny undersøkelse fra Regnskap Norge slår fast at for dem som er på vei inn i regnskapsføreryrket, er den noe mindre positiv enn for yrkesgruppen samlet.

I 2018 var gjennomsnittlig startlønn for en person med treårig bachelor 410 421 kroner. I 2025 hadde den steget til 538 217 kroner, tilsvarende en nominell vekst på 31 prosent.

Startlønnen har imidlertid ikke økt like mye som lønnen til statsautoriserte regnskapsførere, for da ville den ligget rundt 566 000 kroner i 2025. Det betyr et etterslep på nesten 28 000 kroner, eller rundt 5 prosent.

– Det foreløpige startlønnsnivået for 2026 ligger på rundt 530 000 kroner, men tallet må tolkes med forsiktighet fordi det bygger på ytterst få observasjoner. Vi kan med andre ord ikke si noe sikkert om hvordan startlønnen har utviklet seg det siste året, skriver Svein Austheim, Fagsjef Analyse i Regnskap Norge, om undersøkelsen.

Samme tendens i revisjons- og rådgivningsbransjen

Regnskapsbransjen ser ikke ut til å være alene om denne utviklingen. Ifølge DN har startlønnen for nyutdannede hos de fire store revisjons- og rådgivningshusene ligget mellom 580 000 til 600 000 kroner. I 2022–2023 lå de fleste på rundt 550 000 til 560 000 kroner.

Det innebærer en relativt moderat oppjustering i en periode hvor den generelle lønnsveksten har vært rundt fem prosent årlig.

Tallene er ikke direkte sammenlignbare med vår lønnsundersøkelse. De gjelder forskjellige grupper, perioder og trolig også ulike lønnsbegreper. Likevel peker de i samme retning: Startlønnen for nyutdannede har flere steder utviklet seg svakere enn det generelle lønnsnivået.

Noe lavere rekrutteringspress

Et annet poeng er at utdanningsnivået nå, ikke er det samme som før. Blant dem som startet i regnskapsyrket før 1990, har 20,1 prosent fire til fem års høyere utdanning. For dem som startet mellom 2020 og 2025, er andelen 30,1 prosent. Nyere arbeidstakere kommer altså inn med mer formell utdanning nå enn før, samtidig som startlønnen deres har sakket akterut.

Hvordan dette er mulig, får vi kanskje et hint om fra rekrutteringstallene. De tyder nemlig på at arbeidsmarkedet har blitt noe mindre stramt: Andelen regnskapsforetak som ansatte nye medarbeidere i løpet av det siste året, falt fra rundt 70 prosent i 2024 til 59 prosent i 2026.

Samtidig opplever flere av dem som faktisk rekrutterer, at det har blitt enklere å få tak i medarbeidere. I 2024 svarte 17 prosent at rekrutteringsprosessen var enkel, den andelen steg til 22,1 prosent i 2025 og til 26,4 prosent i 2026. Samtidig falt andelen som måtte fire på kvalifikasjonskravene fra 23 til 19 prosent.

Dette kan være en del av forklaringen på utviklingen i startlønn, men ifølge Regnskap Norge sier ikke tallmaterialet i undersøkelsen utvetydig at finnes noen direkte sammenheng.

– Tallene tegner likevel et bilde av et arbeidsmarked hvor konkurransen om nye medarbeidere er mindre intens enn den var for bare to år siden, skriver Austheim.

Lønn utløser ønske om jobbskifte – trivsel får ansatte til å bli

Han slår dessuten fast at et lavere rekrutteringspress ikke nødvendigvis tilsier at lønn har mistet betydning for de ansatte. Ønsket om høyere lønn er den hyppigst oppgitte driveren for jobbskifte, og 44 prosent peker på dette som en grunn til å vurdere en annen jobb. Deretter følger misnøye med ledelse, kolleger eller bedriftskultur, som oppgis av 36 prosent.

Det er imidlertid først og fremst andre forhold som får medarbeiderne til å bli. 70 prosent trekker frem at de trives godt i nåværende jobb. Frihet og fleksibilitet oppgis av 46 prosent, mens 38 prosent peker på et godt arbeidsmiljø og hyggelige kolleger.

Tallene viser dermed to sider av det samme arbeidsmarkedet: Lønn kan utløse ønsket om å skifte jobb, mens trivsel, fleksibilitet og arbeidsmiljø bidrar til at medarbeiderne blir værende.

Dette kan gjøre startlønnen til en krevende balansegang for arbeidsgiverne. Et mindre presset arbeidsmarked kan dempe behovet for å løfte tilbudene til nyutdannede. Samtidig kan en startlønn som over tid sakker akterut, gjøre det vanskeligere å tiltrekke seg og beholde medarbeidere når konkurransen om arbeidskraft igjen skjerpes.