Tankegodset bak installasjonen som «vant Arendalsuka» for EY

Mange ser ut til å tro at Arendalsuka er en arena for posører som vil «se og bli sett» (kanskje mest det siste), og enkelte mener til og med at det kan være vanskelig å høre forskjell mellom den tolvte og nittende debatten om det samme emnet mellom folk som egentlig er enige.

I år hadde derfor EY bestemt seg for å gjøre noe helt annerledes: En installasjon kalt Opplev fremtiden. Den er et sted midt mellom en multimediapresentasjon og en pdf fra IPCC (FNs Klimapanel), med et snev av science fiction – bortsett fra at her er det mer «fact» enn «fiction». 

Og for dette vant de Arendalsukas «Gullpollen» – en pris som deles ut av Kommunikasjonsforeningen og Geelmuyden Kiese til den aktøren som på best vis evner å bruke kreativitet og overraskende virkemidler til å skape oppmerksomhet om en sak.

– Dette var utrolig gøy. Denne prisen viser hva vi kan få til når vi jobber sammen på tvers av fagområder. Kombinasjonen av kreativitet, teknologi og faglig tyngde gjør at vi kan skape opplevelser som både engasjerer og setter spor, sier EY-sjef Arbab Dar om å få prisen.

Riste bort passiviteten

Vi har snakket med Nina Rafen, EY-partner og leder for Climate Change and Sustainability Services (CCaSS), om bakgrunnen for tiltaket:

– Installasjonen viser fire forskjellige klimascenarioer designet for å riste næringslivet ut av passiviteten og bidra til samfunnsdebatten. Her leder vi publikum gjennom halvtimesøkter hvor det blir visualisert hvordan verden kan komme til å se ut i våre barns levetid – fra det beste scenariet til det verste.

Da Økonomi24 fikk være med på én av fremvisningene, ble vi ledet med i en gruppe på under 20 personer inn i et mørk rom med én diger skjerm og fire marginalt mindre skjermer. To presentatører vekslet på å presentere og forklare, og innimellom ble publikums oppmerksomhet dratt til TV-skjermene hvor detaljer fra de ulike scenariene ble fremhevet som tekst eller en videomelding fra en person i fremtiden.

– Dette er en opplevelse vi ønsket å gi næringslivet, offentlig sektor og andre interessenter, for å skape debatt og refleksjoner rundt ulike scenarier som bygger på IPCCs fire etablerte modeller. Det ligger dermed solid forskning og et tungt, faglig grunnlag bak dette. Men vi tror helt klart at dette er et godt alternativ til å bruke paneldebatter og PowerPoint-presentasjoner for å gjøre materialet tilgjengelig for et bredt publikum og skape dialog, sier hun.

Velprøvd opplegg

Hele riggen er designet av et nordisk designteam, i Norge, og før Arendalsuka har det allerede vært brukt på litt forskjellige måter både i Norge og resten av verden – blant annet på Davos, på klimakonferanser og i forskjellige bedrifter. Det har stadig blitt oppdatert med mer innsikt, og ble nå satt til Arendal.

– Vi har holdt tilpassede gjennomganger for mange styrer og ledergrupper, og noen norske selskaper har kjørt et hundretalls ansatte gjennom opplevelsen. Det skaper en felles referanseramme som selskapene kan bruke til drive konkrete beslutninger – og så er det jo mye mer engasjerende enn å konsumere stoffet på tradisjonelle måter, sier Rafen.

– Noen selskaper velger seg ut to scenarier og modellerer forretningsstrategier basert på disse. Det blir en annerledes innfallsport til å stille seg spørsmål som «Hvis vi tenker at det er det som er scenarioet vårt, hva skal vi gjøre da?» eller «Hvordan vil dette påvirke våre investeringsbeslutninger eller vår risikostyring?»

I Arendal valgte EY å gi alle muligheten til få oppleve installasjonen og det har gitt teamet noen hektiske dager med høyt trykk. 

– Vi har hatt representanter fra privat og offentlig sektor, politikere, interesseorganisasjoner, studenter, mediebransjen og også konkurrenter på våre installasjoner. Det har definitivt engasjert og vi har hatt flere som stikker innom etter anbefalinger fra bekjente som har vært gjennom det tidligere, sier Rafen.

En klar plan?

Hun peker på at EY har gjennomgått rapporteringen og omstillingsplanene til mange selskaper. Selv om de mener det er gjort betydelige løft fra tidligere år, har de funnet vage og uforpliktende formuleringer som gjør lite for å overbevise noen om at selskapet har en klar plan for det fremtidige arbeidet.

– Veldig mange av selskapene sier de «er godt i gang» men mangle mangler tydelige planer, særlig i leverandørkjeden. Det er enkelt å si «Vi skal jobbe med våre leverandører», men hva betyr det og hvordan skal det måles? Hva skal du faktisk gjøre? 

I kjølvannet av EUs Omnibus om CSRD og andre oppmykninger, har mange snakket om at næringslivet må «komme ut av rapporteringshjulet». Rafen er et stykke på vei enig i at det kan behøves forenklinger, men mener at vi ikke må tape av syne hvorfor formålet med rapportering er så viktig:

– Vi kunne snakket masse om regulering og rapportering, men det er endring som må være driveren – ikke det regulatoriske. Samtidig gjelder det å få folk til å skjønne at dersom vi skal få til endring, så er vi helt avhengig av å ha data med høy kvalitet og reguleringer av dette er et hjelpemiddel for å sikre sammenlignbarhet og revisor bidrar til pålitelighet. 

– Alle lønnsomhetsmålinger og alle endringer i virksomhetsstyring har i all tid vært drevet av data. Å tenke at man skal klare å omstille virksomheter i et mer bærekraftig perspektiv med noe annet enn data… det går jo ikke!

– Har bidratt til refleksjon

Den tankevekkende installasjonen gikk altså av med seieren i kåringen, mentTre andre aktører var også på kortlisten for prisen:

• Defendable: «Bli med på innsiden av et cyberangrep»

• Advokatforeningen: «Rettssak som rollespill – Aktiv dødshjelp»

• Norges skogeierforbund: «Skogløftet»

I sin begrunnelse for å gi EY prisen skriver juryen følgende: «Vinneren har bidratt til refleksjon og varig etterspill. Bak en visuelt imponerende installasjon lå nemlig en gjennomarbeidet, kreativ metode for å skape dialog og ettertanke blant deltakerne. […] Aktøren har brukt teknologi, design og historiefortelling for å formidle abstrakte klimadata og omfattende økonomisk teori til noe som tvinger frem refleksjon blant deltakerne.»

Juryen, som består av representanter fra kommunikasjonsbransjen og media, har vurdert ulike arrangementer og tiltak gjennom Arendalsuka basert på egne observasjoner og tips fra publikum. Ifølge juryleder og initiativtaker Ole Henrik Stubberud, som til daglig er kreativ leder og partner i Geelmuyden Kiese, er bruken av kreativitet på vei opp.

– Det skal mye til å skille seg ut blant 2333 arrangementer. Men vi ser også at aktørene legger mer innsats i nå gjennom, og at flere går vekk fra den tradisjonelle panelsamtalen. Det har vært mange sterke kandidater, sier han.