Uheldig selvskudd fra regjeringen

Regelrådet har ført en utsatt tilværelse helt siden det ble etablert av den første Solberg-regjeringen i 2015.

Rådet har hatt i oppgave å følge med på forslag til nye lover og regler av betydning for næringslivet, og vurdere om de som har utarbeidet forslagene har fulgt den såkalte Utredningsinstruksen og tatt tilstrekkelig hensyn til næringslivet. 

Forenklet sagt har rådets dom altfor ofte vært «nei, dere har ikke fulgt instruksen», og sånt er jo ikke noe gøy for byråkrater og lovmakere. Med mindre noe drastisk nå skjer, vil de kunne unngå dette heretter – og det er ikke godt nytt for næringslivet.

Ellevilt, ja?

Aller fremst i toget av skeptikere og kritikere, har Senterpartiet vært, og de har sjelden latt en anledning gå fra seg til å kritisere rådets arbeid. I 2018 kalte Geir Pollestad (Sp), daværende leder av næringskomitéen, rådet for en «ellevill forestilling» på grunn av pengebruken:

– Det gir en kostnad på nær 400.000 kroner per dokument for å gjøre en jobb som stort sett ikke fører til noe annet enn at det skrives mer tekst inn de offentlige utredningene. Regelrådet bør legges ned. Oppgavene de utfører skal ligge i ryggmargen på enhver statsråd og alle de andre i departementene, uttalte Pollestad til NTB.

Her er det mye å ta tak i. 

For det første har rådet tatt sikte på å gjøre langt mer enn å få lovutredere til å «skrive mer tekst inn i de offentlige utredningene»: Målet har vært å få dem til å faktisk følge utredningsinstruksen og ta hensynet til næringslivet på alvor. Før Regelrådet hendte det ofte at lovforslag ikke skjenket næringslivet en tanke utover å inkludere setningen «dette antas ikke å få nevneverdige konsekvenser for næringslivet» i lovteksten, nærmest uansett hva som ble foreslått.

Pollestads andre påstand er både korrekt og fullstendig irrelevant. Det skal også ligge i ryggmargen på oss alle å følge trafikkreglene, men ingen foreslår å legge ned UP eller slutte med farts- og promillekontroller av den grunn. Selv om Regelrådet ikke har hatt noen form for sanksjonsmyndighet, kunne lovgiverne i det minste få kjenne ubehaget fra en irettesettende pekefinger hvis de ikke fulgte utredningsinstruksen – og det var det mange som ikke gjorde. Det er faktisk et press som trengs.

Nå passer det, nå passer det ikke

Økonomi24 skrev tidligere i år at det i fjor bare var 8 av 43 behandlede lovforslag (19 prosent) som fikk grønt lys fra Regelrådet. Det er ikke godt å vite hva dette sier om beskaffenheten til ryggmargen på norske statsråder og departementsansatte, men det tjener neppe som noe godt argument for å legge ned Regelrådet.

Det hører også med til historien at da Pollestad selv «trengte» Regelrådet, var han ikke sen med å prøve seg på det. I 2016 ønsket nemlig Solberg-regjeringen å fjerne eller endre konsesjonsloven, jordloven og odelsloven. Da deres lovforslag om dette ble sendt ut på høring, fikk det rødt lys og dommen «mangelfullt utredet» fra Regelrådet – og Pollestad var raskt på ballen:

– Høringen bør avbrytes. Endringen av konsesjonsloven har svære konsekvenser, både for landbruket og for eiendomsforholdene i landet vårt. Jeg mener at man hele tiden fra regjeringens side har vært for lettvint og gjort venstrehåndsarbeid. Når man nå har fått beskjed fra sitt eget prestisjeråd, så må man lytte til det, uttalte Geir Pollestad den gang til Nationen.

Det høres egentlig ut som en bedre løsning enn å legge ned Regelrådet – og å overlate rådets oppgaver til en fåfengt overbevisning om at de «ligger i ryggmargen på enhver statsråd».