Egeninkasso blir ikke forbudt under den nye inkassoloven

Den nye inkassoloven skal etter planen tre i krav i løpet av 2026, og Kredin AS har funnet det nødvendig å rykke ut med noen korreksjoner etter å ha observert at det i denne forbindelsen spres feilaktige påstander i næringslivet:

– Vi møter bedrifter som har fått høre at når den nye inkassoloven trer i kraft, vil de ikke lenger kunne følge opp sine egne krav selv. Det er feil, og det skaper unødvendig usikkerhet i næringslivet, sier Martin Larsen, daglig leder i Kredin AS, en aktør som tilbyr en tapsbeskyttende innfordringsteknologi.

Larsen er veldig tydelig på at egeninkasso – det vil si at en virksomhet selv håndterer oppfølgingen av egne utestående fordringer – fortsatt vil være lovlig. Han understreker at lovforslaget regulerer inkassovirksomhet og det utenrettslige inkassoløpet, og blant annet foreslår at enkelte lovdefinerte begreper forbeholdes inkassoforetak.

Dette handler imidlertid om begrepsbruk og formkrav innenfor inkassolovens system, ikke om å frata kreditor retten til å følge opp egne krav.

Fortsatt stort handlingsrom for selskapene

For fordringshavere som inndriver egne pengekrav, fremmer lovforslaget faktisk enklere og mindre omfattende plikter enn for inkassoforetak, noe justisministeren forsøkte å være tydelig på da lovforslaget ble presentert i oktober: 

– Fordringshaverne er veldig forskjellige, både når det gjelder størrelse og erfaring med inndriving av pengekrav. De kan være både privatpersoner, foreninger, kommuner og små og store bedrifter. Det er viktig at det fortsatt skal være enkelt for dem å inndrive sine egne krav, uttalte justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) den gang.

– Det er et stort sprang fra å innføre strengere krav til enkelte lovdefinerte varseltyper, til å hevde at egeninkasso skal bli forbudt. Det siste finnes det ikke dekning for i lovforslaget, sier Larsen. Han understreker at fordringshavere fortsatt vil ha anledning til å...

• sende purringer i eget navn
• følge opp egne utestående krav
• sende lovpålagte prosessvarsler etter tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18 før utlegg
• begjære rettslig inndriving når vilkårene er oppfylt 

Noen begreper forbeholdes inkassoforetak

Det som imidlertid endres, er hvordan enkelte dokumenter betegnes, og hvilke formkrav som gjelder innenfor inkassolovens utenrettslige løp. Forslaget innebærer dessuten en prinsipiell endring ved at lovdefinerte trinn som «inkassovarsel» i større grad forbeholdes inkassoforetak.

– Når lovgiver ønsker mer effektiv og hensynsfull innkreving, er det viktig å være bevisst på hvordan regelverket påvirker balansen mellom kreditor og inkassoforetak. Derfor har vi bedt Justiskomiteen presisere tydelig skillet mellom inkassolovens varslingsregler og lovpålagte prosessvarsler etter tvangsfullbyrdelsesloven, sier Larsen. 

Han forteller at Kredin AS har sendt innspill til Justiskomiteen for å bidra til klarere avgrensning i forarbeidene, slik at rettstilstanden ikke misforstås. Behovet for dette er stort, fordi det i dag er tusenvis av norske bedrifter og hundrevis av kommuner som benytter moderne systemer for egeninkasso, der krav følges opp i kreditors navn og betaling skjer direkte til kreditor.