Finansdepartementet snudde om hvilke statlige selskaper som gir PEP-status

Da Finansdepartementet sendte sitt utkast til ny PEP-liste på høring i september i fjor, var oppskriften enkel: Alle foretak der staten eier 100 prosent, skulle med, og daglig leder og styremedlemmer i disse selskapene ville dermed få status som politisk eksponert person.

Men i forskriften departementet fastsatte 1. oktober, står bare seks foretak igjen: Bane NOR, Enova, Gassnova, Innovasjon Norge, Norsk helsenett og Statnett.

For å komme dit har departementet gått tilbake til definisjonen av statlig foretak i Finanstilsynets veileder til hvitvaskingsregelverket. Det er den samme avgrensningen som departementet i høringsnotatet foreslo å ikke videreføre.

Listen avgjør hvem banker, revisorer, regnskapsførere og andre rapporteringspliktige skal gjennomføre forsterkede kundetiltak overfor. Det omfatter også PEP-enes nære familiemedlemmer og kjente medarbeidere.

Tilbake til start

I høringsnotatet begrunnet departementet hundreprosentsgrensen med at den ville gi minst mulig uklarhet. Foretakene skulle omfattes «uten ytterligere kvantitative eller kvalitative avgrensninger», og departementet foreslo uttrykkelig ikke å videreføre veilederens krav om at foretaket skal utføre offentlige oppgaver.

Arbeidsgiverforeningen Spekter var blant dem som reagerte i høringen. Spekter beskrev de heleide statlige foretakene som en «svært uensartet gruppe», med Bane NOR og Den Norske Opera & Ballett som ytterpunkter, og ba om at selskapene ble navngitt etter en konkret vurdering av hvert enkelt.

Det har departementet nå gjort. I en e-post til Økonomi24 skriver departementet at det har vurdert om foretakene får tildelingsbrev, om de finansieres med offentlige tilskudd og om de forfølger klare statlige eller politiske mål.

Graden av kommersiell virksomhet og eventuelle krav om markedsmessig avkastning har også vært med i vurderingen.

Dermed er heleide, kommersielle selskaper som Statkraft, Avinor, Posten Bring og Vygruppen ikke på listen. Det er heller ikke Operaen.

Ansattvalgte blir PEP

En annen endring får direkte følger for flere styremedlemmer. Høringsutkastet unntok representanter for de ansatte, men den endelige forskriften viser bare til «medlemmer av styret». Det er et bevisst valg, bekrefter departementet overfor Økonomi24:

– I høringen mottok departementet flere innspill om at styremedlemmer i statlige foretak har de samme rettighetene, uavhengig av hvem som har oppnevnt dem, skriver departementet i en e-post til oss.

Spekter mente at dersom eieroppnevnte styremedlemmer skulle være PEP, var det ingen grunn til å holde de ansattvalgte utenfor. Spekter tok også til orde for at styreleder og nestleder kunne være nok, men dette fikk de ikke gjennomslag for.

Advokatnemnda ut, Advokattilsynet inn

Også på andre punkter fikk høringsinstansene gjennomslag. Advokatforeningen foreslo å øke tidsgrensen for midlertidige stillinger fra seks måneder til ett år. Nå skal den som er konstituert eller vikarierer først ha PEP-status når perioden er minst tolv måneder.

Advokatnemnda argumenterte for at lederen ikke har mer makt enn de andre medlemmene, fordi nemnda fatter vedtakene kollegialt. Lederen er tatt ut av listen.

Advokattilsynet nådde imidlertid ikke fram på samme måte. Tilsynet mente det var «grunnleggende problematisk» for den institusjonelle uavhengigheten å bli behandlet som et statlig organ, og fikk støtte fra Advokatforeningen. Direktøren og styremedlemmene står likevel på listen.

«Høringen førte ikke til en endret vurdering på dette punktet», skriver departementet.

Regjeringsadvokaten var foreslått som ny PEP, men kom ikke med på den endelige listen. Departementet sier til Økonomi24 at det er gjort en fornyet vurdering av Regjeringsadvokatens myndighet og hvilke beslutninger han kan fatte, hvor det ble konkludert med at han ikke skulle stå på listen. Regjeringsråden og departementsrådene er derimot med.

Kort holdbarhet

Forskriften trer i kraft straks, og rapporteringspliktige skal legge listen til grunn senest 1. januar 2027. Personer som tidligere er blitt ansett som PEP, men som ikke står på listen, kan straks behandles som vanlige kunder. Det gjelder blant annet lagdommere, generalmajorer og kontreadmiraler, som i dag omfattes av Finanstilsynets veileder.

Rapporteringspliktige skal også bruke andre EØS-lands lister som uttømmende angivelser av hvem som er PEP i disse landene.

Departementet minner om at PEP-status alene ikke er grunn til å avvise en kunde. Å nekte kundeforhold «utelukkende som følge av identifisering av personen som PEP» er i strid med regelverket.

Hvor lenge listen blir stående, er et annet spørsmål. EUs nye antihvitvaskingsregelverk skal gjelde i EU fra juli 2027 og endrer selve PEP-definisjonen. Departementet varsler allerede at listen da må vurderes på nytt. Listen som skulle gi forutsigbarhet, får dermed rundt et halvt år i fred etter at fristen er passert.