Ut med (lag)dommer'n – inn med departementsråden

Lagmannsrettsdommere må i dag tåle å bli kontrollert litt grundigere før de gjør ting som å ta opp lån, åpne bankkonto eller utføre enkelte andre oppgaver, men det kan de snart få slippe. 

Derimot må landets departementsråder forberede seg på strengere rutiner hvis de skal gjøre de samme oppgavene.

Forsterket kundekontroll

Finansdepartementet sendte nemlig før helgen på høring en ny liste over stillinger som gir status som politisk eksponert person, såkalte PEP-er. Listen skal erstatte dagens mer skjønnsmessige vurderinger med en uttømmende oversikt over hvem som skal undergå forsterket kundekontroll.

I tillegg til banker og andre finansielle tjenestetilbydere, gjelder dette som kjent også regnskapsførere, revisorer og enkelte andre yrkesgrupper med plikt til å iverksette forsterkede kundetiltak dersom de håndterer selskaper hvor en PEP er involvert. 

Slike tiltak innebærer å innhente utvidet informasjon om selskapet, dets reelle rettighetshavere, kundeforholdets formål og tilsiktede art – og reglene krever også at det meldes fra om mistenkelige transaksjoner underveis i kundeforholdets forløp.

Departementsråder inn i varmen

Når lagmannsdommerne slippes ut av ordningen, er det fordi Finansdepartementet har funnet ut at deres avgjørelser som hovedregel kan ankes, og da oppfyller de likevel ikke EUs beskrivelse som «medlem av høyere rettsinstans hvis avgjørelser ikke kan ankes annet enn under ekstraordinære omstendigheter» (vår utheving).

Regjeringsråd og departementsråd har ikke hatt PEP-status tidligere, men departementet mener deres innflytelse gjør det nødvendig å inkludere dem. Departementet mener regjeringsråden bør inn fordi dette er den «øverste administrative leder for Statsministerens kontor» og «den øverste embetsstillingen i den norske forvaltningen». 

Departementsråder er «øverste administrative leder for et departement», og får normalt delegert statsrådens ansvar for organisering, økonomistyring og personalledelse. Flere andre europeiske land, deriblant Danmark, har allerede inkludert tilsvarende stillinger på sine PEP-lister.

Den kanskje tydeligste endringen gjelder statlige foretak. Dagens formulering gjelder foretak som «ivaretar offentlige oppgaver som hører inn under den offentlige administrasjonen», og det har skapt uklarheter – heretter skal alle foretak med 100 prosent statlig eierskap omfattes. Endringen skyldes at EU vedtar nye regler på området.

Færre militære offiserer

I dag er også generalmajorer og kontreadmiraler (såkalte én- og to-stjerners generaliteter), men det nye forslaget begrenser PEP-status til kun 3- og 4-stjerners offiserer – altså generalløytnant, viseadmiral og general/admiral.

Begrunnelsen er «graden og innholdet i 3- og 4-stjernestillingene, og det overordnede hensynet til at kun stillinger og funksjoner som med god grunn oppfyller definisjonen av PEP, bør inkluderes på listen».

Listen over etatsledere som får PEP-status er omfattende og inkluderer direktører for store statlige virksomheter som NAV, Finanstilsynet, Tollvesenet, Utlendingsdirektoratet og Politiets sikkerhetstjeneste. I enkelte tilfeller omfattes også styremedlemmer, for eksempel i Finanstilsynet, der styret avgjør enkeltsaker som kan ha stor økonomisk betydning.

Departementet har innhentet innspill fra andre departementer for å identifisere relevante stillinger, og har lagt vekt på «hvilken kompetanse til å fatte beslutninger som er lagt til de ulike nivåene i etaten».

Seksmånedersregel

En ny tidsavgrensning innføres for midlertidige stillinger. Personer som fungerer i en PEP-stilling må ha gjort det i minst seks måneder for å få statusen. Dette gjelder for eksempel midlertidige høyesterettsdommere og varig møtende vararepresentanter i Stortinget.

— Departementet mener det i utgangspunktet bør være avgjørende at personen er utnevnt til en stilling på det som er ment å være permanent/tidsubestemt basis, heter det i høringsnotatet.

En grense settes likevel «der en konstitusjon eller midlertidig stilling varer over en relativt lang periode, f.eks. 6 måneder», fordi dette gir tilstrekkelig tid til å påvirke relevante beslutninger.

EU har gått foran (som vanlig)

Den nye listen er en direkte følge av EUs femte hvitvaskingsdirektiv, som krever at alle land utarbeider uttømmende lister over stillinger som gir PEP-status. Målet er å forenkle identifiseringen av politisk eksponerte personer og gi mer klarhet for både de berørte og finansinstitusjoner.

PEP-reglene ble innført for å forebygge hvitvasking av midler som stammer fra korrupsjon. Personer i politisk utsatte stillinger anses å være i en særlig korrupsjonsutsatt posisjon, og må derfor undergå forsterket kundekontroll når de oppretter kundeforhold hos banker og andre finansielle tjenestetilbydere.

EU-kommisjonen publiserte en konsolidert liste over PEP-stillinger i november 2023, og norske myndigheter må nå tilpasse seg denne nye virkeligheten. PEP-status varer livet ut, men de forsterkede tiltakene skal gjennomføres i minimum ett år etter at personen har forlatt stillingen.