– Hvitvasking er motoren i den organiserte kriminaliteten

Denne uken arrangerte Stø AS Krimdagen 2026 i Oslo. Den satte punktum for en nasjonal serie arrangementer i Trondheim, Stavanger og Bergen, alle arrangert med ett tydelig budskap: 

Kampen mot organisert kriminalitet vinnes ikke av én aktør alene. Den vinnes i samspillet mellom politi, myndigheter og næringsliv, og med et langt sterkere fokus på pengene som driver kriminaliteten. 

Vil redusere voldskriminaliteten

Derfor hadde da også Stø fått med seg Eiendom Norge, Regnskap Norge og FCPA, samlet politi, myndigheter og aktører fra næringslivet til disse arrangementene.

– Vi er opptatt av å bekjempe den økonomiske kriminaliteten fordi det også vil bidra til å redusere voldskriminaliteten, sa Økokrim-sjef Pål Lønseth under arrangementet.

Lønseth pekte på utviklingen i Sverige som en tydelig advarsel også for Norge, og understreket at kriminelle nettverk opererer som fleksible strukturer med flere aktører som samarbeider på tvers.

Kriminelle nettverk organiseres som selskaper 

Til Krimdagen kom også Axel Gordh Humlesjö fra SVT. Han viste hvordan mange nettverk henter inspirasjon fra suksessfulle selskaper, med kilde til Narconomics av Economist-journalisten Tom Wainwright. 

Wainwright har vist hvordan blant annet Walmart og The Coca-Cola Company har «inspirert» kriminelle nettverk som Foxtrot til å redusere antall mellomledd, gå tettere på leverandører og tilpass sine produkter og sin distribusjon til ulike markeder. De siste årene selskaper som Uber eller Foodora blitt føyd til listen over aktører de kriminelle har lært av.

– I stedet for å ha en fast torpedo i en by, setter de nå ut oppdrag i et spotmarked via sosiale medier. Ofte er det unge og uerfarne som utfører handlingene, sa Grankvist.

Fra etterlevelse til effektiv etterretning

Flere av innleggene pekte på at arbeidet mot hvitvasking i for stor grad handler om etterlevelse, og i for liten grad om effekt.

Antihvitvaskingsekspert Torgeir Storberget Lie i FCPA viste hvordan selskapsstrukturer kan misbrukes til hvitvasking, og pekte på en rekke konkrete risikofaktorer virksomheter må være oppmerksomme på. 

Blant disse var hyppige endringer i styre og ledelse, høy omsetning uten ansatte, fiktive ansettelser og kompliserte konsernstrukturer.

– Den viktigste oppgaven er ikke bare å etterleve hvitvaskingsloven, men å bidra med mest mulig etterretningsinformasjon av høyest mulig kvalitet til Økokrim, sier Storberget Lie.

Bruker mer info enn vi tror

Tallene understøtter behovet: I 2025 mottok Økokrim over 33.000 meldinger om mistenkelige forhold fra rapporteringspliktige virksomheter. Samtidig er det store forskjeller mellom bransjene.

– Noen rapporterer mye og godt. Andre, som for eksempel advokater, har fortsatt mye å gå på. Vi vet at vi ikke alltid er gode nok til å gi tilbakemeldinger. Det jobber vi med. Samtidig bruker vi informasjonen mer enn dere tror, sa avdelingsleder for etterretning og forebygging i Økokrim, Gunnar Holm Ringen.

Et sentralt tema gjennom dagen var også hvordan tettere samarbeid og deling av informasjon kan gi konkrete resultater i kampen mot økonomisk kriminalitet. Gaute Storbråten fra Oslo politidistrikt trakk frem Operasjon Deling som et eksempel på hvordan politiet, ved hjelp av politiregisterloven, har fått nye muligheter til å dele informasjon på tvers av aktører.

Han beskrev blant annet hvordan politiet mottar informasjon fra Skatteetaten om mistenkelige forhold, som etterregistrering av lønn etterfulgt av lånesøknader, og hvordan denne typen informasjon kan deles videre med banker.

– Etter at vi begynte å dele informasjon om blant annet falske identiteter, har 7–8 banker meldt tilbake at de til sammen har avdekket svindel for over 280 millioner kroner. Dette er bare begynnelsen og viser hvor mye som ligger i bedre informasjonsdeling, sa Storbråten.

Ingen vinner alene

I den avsluttende debatten «Fra silo til samspill – ingen vinner kampen alene» sto samarbeid og informasjonsdeling i sentrum. Henning Lauridsen fra Eiendom Norge etterlyste sterkere virkemidler:

– Vi blir sendt inn i kampen med en tresleiv.

Øyvind Westby Brekke, administrerende direktør i Stø, pekte på behovet for raskere fremdrift:

– Jeg har ikke mye sympati med personvernet til de kriminelle. Vi blir misbrukt på tvers fordi vi ikke deler informasjon med hverandre, sa Brekke som også viste til sine egne erfaringer fra antihvitvaskingsarbeid i bank:

– Altfor mye handlet om å plage kunder som vi visste var redelige mennesker. Vi burde brukt mer tid på å gå etter de reelle skurkene. Skal vi lykkes, må vi forstå mønstrene på tvers. Hvitvasking er ikke et isolert problem, men en sentral del av organisert kriminalitet. Let etter kriminalitet, ikke bare rapporter fordi dere må, sa Brekke.