Disse vil også ha justeringer i åpenhetsloven

I forrige uke foreslo Revisorforeningen å forenkle åpenhetsloven. Mens det i dag er over 11.000 virksomheter som omfattes av loven, foreslår Revisorforeningen lettelser som bringer antallet ned i rundt 1.800. 

Forslaget består av å heve grensene til tersklene for store foretak i regnskapsloven. For å omfattes av loven skal virksomheten oppfylle to av følgende tre forutsetninger: Salgsinntekt over 580 mill. kr, balansesum over 290 mill. kr og/eller over 250 ansatte.

– Dette vil innebære en betydelig lettelse for små og mellomstore foretak. Insentivene i åpenhetsloven vil beholdes for viktige deler av norsk næringsliv, samtidig som kravene i stor grad rettes mot virksomheter med reell påvirkningskraft og tilstrekkelig kapasitet, sa foreningens leder Karen Kvalevåg. 

Støttes av Høyre og Frp

Økonomi24 har spurt arbeidsgiverforeninger, Regnskap Norge og de største opposisjonspartiene om forslagene. Høyre og Frp førstnevnte støtter i stor grad forslagene. 

– Fremskrittspartiet ønsker på generelt grunnlag å redusere byråkrati og kostnader for norske bedrifter, så vi støtter fullt ut et slikt initiativ, sier Fremskrittpartiets Bengt Rune Strifeldt, som sitter i Næringskomiteen.

– Å fjerne egen redegjørelsesplikt etter åpenhetsloven og heve grensene til tersklene for store foretak i regnskapsloven vil innebære en betydelig lettelse for små og mellomstore foretak, sier han. 

Høyres Tone Wilhelmsen Trøen i Familie- og kulturkomiteen er opptatt av forenklingene som kan følge med Revisorforeningens forslag: 

– Under Støre-regjeringen ser vi en tydelig utvikling med flere reguleringer og høyere skatter som gjør det mer krevende å drive bedrift i Norge. Vårt mål er at Norge skal være verdens beste land å starte og drive virksomhet i. Da må vi ha regelverk som fungerer i praksis, ikke bare på papiret. 

– Høyre vil forenkle hverdagen for næringslivet, og Revisorforeningens forslag til forbedringer i åpenhetsloven kan være et utgangspunkt for nødvendige justeringer. Vi tar innspillet til etterretning. Det samlede trykket fra staten på små og mellomstore bedrifter må ikke bli for stort, sier hun.

– Bør samordnes med EU

Regnskap Norge støtter ønsket om forenklinger og lavere byrder for næringslivet, sier adm. direktør Rune Aale-Hansen:

– Mange virksomheter opplever i dag at kravene knyttet til åpenhetsloven har blitt mer omfattende enn nødvendig, og at mye tid går med til dokumentasjon og utfylling av skjemaer – fremfor å jobbe med lovens faktiske formål.

Regnskap Norge har ved flere anledninger pekt på utfordringene som oppstår når åpenhetslovens definisjon av «større virksomheter» avviker fra regnskapsloven. 

– Da tersklene i regnskapsloven ble endret i forbindelse med innføringen av CSRD, burde også åpenhetsloven etter vårt syn ha blitt justert samtidig. Dagens situasjon, med to regelverk som definerer «store foretak» ulikt, skaper unødvendig usikkerhet for næringslivet, sier Aale-Hansen.

På kort sikt bør det være mulig å rydde opp i dette gjennom bedre harmonisering av tersklene, mener han. På lengre sikt er det nødvendig å se eventuelle endringer i åpenhetsloven i sammenheng med innføringen av EUs aktsomhetsdirektiv, CSDDD. 

– For Regnskap Norge er det viktig at regelverket harmoniseres med EU, slik at norske foretak møter de samme kravene som foretak i EU. Endringer bør derfor ses samlet og ikke gjøres stykkevis og delt – slik også Barne‑ og familiedepartementet har varslet, sier han.

– Vi mener samtidig at forventningene til virksomheters arbeid med menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold fortsatt vil ligge fast, blant annet gjennom OECDs retningslinjer. Spørsmålet er hvordan myndighetene best legger til rette for dette i praksis – med færre, enklere og bedre samordnede krav, og med byrder som står i forhold til virksomhetenes størrelse og faktiske påvirkningskraft. Dersom virksomheter velger å rapportere på frivillig basis, mener vi dette bør gjøres gjennom EUs rapporteringsstandarder, enten ESRS eller VSME.

– Støtter alt som reduserer unødvendig byråkrati

– SMB Norge er positive til alle forslag som kan redusere unødvendig byråkrati for små og mellomstore bedrifter. Åpenhetsloven er viktig, men den må være treffsikker og ikke påføre små og mellomstore virksomheter uforholdsmessige byrder, sier administrerende direktør Jørund Rytman i SMB Norge. 

– For SMB-bedrifter handler dette om å få bruke tiden på verdiskaping og arbeidsplasser – ikke på komplisert dokumentasjon. Regelverket må forenkles og tilpasses virkeligheten i norsk næringsliv, sier Rytman.

Kristian Ruth, som er direktør for bærekraft i Finans Norge, understreker at organisasjonen støtter åpenhetslovens formål. 

– Vår opplevelse er at åpenhetsloven har bidratt til både å øke antall bedrifter som jobber med aktsomhetsvurderinger, og øke kvaliteten på aktsomhetsvurderingene. Samtidig har åpenhetsloven ført til økte kostnader for næringslivet med mye papirarbeid som ikke nødvendigvis bidrar til at formålet oppnås, sier Ruth. 

Han erfarer at mange foretak har sendt ut ikke-standardiserte spørreskjemaer til svært mange av sine leverandører, uten nødvendigvis å ha gjort en risikovurdering i forkant, noe som ikke er i tråd med den risikobaserte tilnæringen til loven, OECDs retningslinjer eller UNGP. Dette har bidratt til å øke de administrative kostnadene ved loven, mener han: 

– Disse synspunktene støttes også av Barne- og familiedepartementets (BFD) evaluering av loven. Nå er endringene i aktsomhetsdirektivet (CSDDD) vedtatt i EU, og vi forventer at BFD vil legge ut på høring eventuelle endringer de foreslår i åpenhetsloven i forbindelse med aktsomhetsdirektivets implementering i Norge. Vi har per nå ikke tatt stilling til hva vi mener om innslagspunktet for åpenhetsloven, men vil vurdere dette når BFD legger frem sitt forslag.

Virke legger også vekt på at de ønsker at åpenhetsloven effektivt skal bidra til å fremme menneske- og arbeidstagerrettigheter, men ser de praktiske begrensningene og kostnadene. 

– Vår erfaring med rapporteringsplikten er at selskapene ser på rapporten mer som en plikt, og mindre som et et redskap for å forbedre eget arbeid. Noen bruker kunstig intelligens for å utarbeide rapporten, og da antar vi at refleksjonen om egen påvirkning er lav. Rapporteringsplikten bidrar i disse tilfellene ikke til et mer effektivt menneskerettighetsarbeid for virksomhetene. Vi er derfor enige i at det kan være hensiktsmessig å heve terskelverdiene for rapporteringsplikt. Vi har imidlertid ingen bestemt oppfatning om hvor grensene bør gå, sier advokat Anders Aasland Kittelsen.