4 av 10 kontosøknader vekker mistanke i BN Bank

Kriminelle selskaper flytter seg systematisk mellom banker for å unngå kontroller, samtidig som handel med «rene» aksjeselskaper og kunstig oppblåst omsetning øker. BN Bank advarer nå om et system som presser både kontrollregimer og seriøse aktører. Nå peker de på regnskapsførere som en kritisk førstelinje i arbeidet mot økonomisk kriminalitet. 

– Nesten førti prosent av henvendelsene vi får om å opprette bedriftskonto kommer nå fra selskap som enten har tilknytninger til mistenkelige forhold eller miljøer, eller som har store utfordringer med å forklare hva som er formålet med firmaet og virksomheten, sier direktør for personmarked og SMB i BN Bank, Endre Jo Reite.

BN Bank opplever at dette er et systematisk mønster, der useriøse aktører aktivt tester grensene i bankenes kontrollregimer: Selskaper som møter motstand eller skjerpede krav i én bank, forsøker seg raskt hos en annen.

Utnytter hull mellom bankene

Når banker avdekker risiko eller stiller kritiske spørsmål, stopper ikke nødvendigvis forsøket – det flyttes videre. Ifølge Reite er dette en direkte konsekvens av begrenset informasjonsdeling i bransjen:

– Hovedproblemet nå er at omfanget av slik økonomisk kriminalitet er så stort at vi i jakten på de useriøse skaper unødige forsinkelser og hindringer for de som har ærlige hensikter, og at kriminelle aktører heller ender opp med konto hos de bankene som har minst oversikt og kontroll. Vi har også svært begrenset mulighet til å dele informasjon med andre banker for å stoppe verstingene, sier han.

Selve etableringen av bankkonto og registrering i Merverdiavgiftsregisteret fremstår som et kritisk vendepunkt.

– Bankkontoen er inngangen til å kunne starte fakturering av kunder, og i noen tilfeller ser vi at det faktureres betydelige beløp mellom selskaper startet av de samme bakmennene, og uten noen god forklaring på hvilke varer og tjenester som faktisk utveksles, sier Reite.

Mønsteret går igjen i flere saker: Penger flyttes mellom nærstående selskaper for å blåse opp omsetningen.

– Forsøkene på å blåse opp omsetning kan være knyttet til direkte svindel av merverdiavgift, eller mer avanserte forsøk på å svindle långivere eller samarbeidspartnere ved å fremstå som lønnsom, sier Reite.

Økt press på regnskapsførere

Parallelt vokser et marked for ferdig etablerte aksjeselskaper med tilsynelatende plettfri historikk. Slike selskaper omsettes i lukkede miljøer og kan gi kriminelle et forsprang i møte med banker og samarbeidspartnere.

– Kombinasjonen av «rene» selskaper, bankkonto og MVA-registrering gir et effektivt utgangspunkt for både avgiftssvindel og kredittbedrageri. Utviklingen flytter samtidig mer ansvar over på andre portvoktere i systemet – særlig regnskapsførere, sier Reite.

Mens bankene i økende grad strammer inn sine kontrollregimer, sitter regnskapsførere tettere på den løpende virksomheten, mener han: Fakturaer, leverandører, kunder og kontantstrømmer. Ifølge Reite er det her mange av varselsignalene først blir synlige.

– Mange av de mistenkelige forholdene vi avdekker kunne vært avdekket tidligere dersom varselsignalene i regnskapene ble fanget opp og tatt på alvor. Det er viktig at alt fra de som selger selskaper og selskapsopprettelse til regnskapsførere og revisorer har et minimum av nysgjerrighet på hva kundene deres holder på med, sier Reite.

Samtidig peker banken på et tydelig mønster: Useriøse aktører søker seg mot rådgivere som stiller færrest spørsmål.

Digitale banker tiltrekker seg risiko

BN Bank peker også på en mulig forklaring på hvorfor de ser mange av sakene:

– Noe av årsaken til at vi ser mer av denne typen saker enn andre kan være at vi er en aktør med digitale tjenester og lave priser. De kriminelle leter etter løsninger hvor de kan unngå å møte banken fysisk, og ikke minst bruke minst mulig på gebyrer og andre kostnader for å sette opp muligheten til å svindle, sier Reite.

Digital onboarding og lave terskler blir en konkurransefordel – også for de useriøse, mener han.

Konsekvensene er ikke begrenset til kriminalitet alene. Økt kontrollnivå og strengere rutiner gir også utslag for legitime virksomheter. Resultatet er et todelt problem: Økt friksjon for seriøse kunder, og samtidig risiko for at kriminelle finner veien til de svakeste leddene i systemet.