Har spart 42 mrd på digital samhandling, bør klare ytterligere 25 mrd

I år er det jubileum for det kanskje ikke helt kjente DSOP. Skatteetaten, Brønnøysundregistrene og finansnæringen etablerte Digital Samhandling Offentlig Privat i 2016. Utgangspunktet var at offentlig sektor og private aktører satt på data som kunne gjøre hverdagen enklere, billigere og tryggere for både innbyggere, bedrifter og myndigheter.

Ti år senere viser aktivitetsrapporten for 2026 at samarbeidet har levert store økonomiske resultater. Ifølge rapporten har DSOP-tjenestene allerede realisert gevinster på 42 milliarder kroner. 

Med full utnyttelse av tjenestene anslås gevinstene til 67,2 milliarder kroner over tiårsperioden 2025–2034. Det betyr at det fortsatt ligger om lag 25 milliarder kroner i ytterligere potensial i eksisterende tjenester.

– DSOP viser hva som er mulig når finansnæringen og myndigheter samarbeider om å dele data på en trygg og effektiv måte. Vi har utviklet løsninger som både forenkler hverdagen for folk og samtidig gir store gevinster for samfunnet, sier Kari Olrud Moen, administrerende direktør i Finans Norge i en nyhetsmelding. 

Fra tillit til milliardgevinster

DSOP beskrives i rapporten som et samarbeid bygget på tillit, felles nytte og lav grad av byråkrati. Aktørene som i dag inngår i samarbeidet er Skatteetaten, Brønnøysundregistrene, Digitaliseringsdirektoratet, Nav, politiet, Kartverket og Finans Norge/Bits. Andre etater kobles på etter behov.

Samarbeidet gir ikke bare besparelser i kroner og øre, men også «forenkling, bedre tjenester, økt tillit, forbedret personvern og mer bærekraftige løsninger». Rapporten peker på redusert papirbruk, mindre transport og sikrere deling av data som eksempler på gevinster som ikke alltid er fullt ut målbare.

Et sentralt poeng i rapporten er at gevinstene ikke fordeles likt i hvert enkelt prosjekt. Én aktør kan bære kostnader i ett prosjekt og høste gevinster i et annet. Derfor er porteføljetankegangen avgjørende: Over tid skal summen av nytte og innsats balansere for deltakerne.

– Det er på sin plass å fremheve offentlige etater som ofte ikke får den rosen de fortjener. Etatene har delt sin kompetanse og vist en sterk vilje til å gjøre Norge sikrere og mer effektivt, ofte utenfor sitt ordinære mandat, sier Olrud Moen.

Her er de største gevinstene

Den klart største gevinsten kommer fra samtykkebasert lånesøknad, som ifølge aktivitetsrapporten alene står for et gevinstpotensial på snaut 25 milliarder kroner. Denne tjenesten er allerede fullt utrullet, og skiller seg dermed fra flere andre DSOP-tjenester der mye av potensialet fortsatt gjenstår.

Nest størst er Digitalt dødsbo, med et potensial på 10 milliarder kroner, men hvor ingenting er realisert så langt. Her er gevinsten særlig knyttet til at etterlatte, banker, forsikringsselskaper og offentlige aktører kan spare tid i en krevende livssituasjon. Tjenesten er under utrulling.

Digital eiendomshandel har et potensial på 10 milliarder kroner, hvorav 92 prosent er realisert. Digitaliseringsandelen av skjøtepakker passerte 85 prosent sommeren 2025, opp fra 50 prosent i 2022.

Digital selskapsetablering har et potensial på drøyt 8,5 milliarder kroner, med 28 prosent realisert. Høsten 2025 ble 28 prosent av nye aksjeselskaper registrert via løsningen. Her kan gevinster hentes ved at flere banker, regnskapssystemer og etablerere tar løsningen i bruk. 

Ajourhold av OTP har et potensial på snaut 7,5 milliarder kroner, med 57 prosent realisert. Alle pensjonsselskaper som tilbyr privat tjenestepensjon bruker nå løsningen.

Nesten 3,5 milliarder kan spares gjennom Fremtidens Innkreving. I tillegg kommer mindre, men viktige potensialer i tjenester som Politi – finansoppslag, Transportløyvegaranti, Vergekontroll, Skatt – kontroll, Syke- og uføreopplysninger og Konkursbehandling.

Svindel, beredskap og KI peker ut neste fase

DSOP skal jobbe videre med flere andre områder. Det mest fremtredende er svindel og kriminalitet. Ifølge rapporten er det fortsatt «store utfordringer i verdikjedene», og samkjøring mellom aktørene kan gi «betydelige gevinster».

Andre områder som trekkes frem, er digitale lommebøker også for bedrifter, kunstig intelligens, beredskap, lovverk for deling av informasjon og utvidelser av bankenes Kontrollinformasjon-API. Sistnevnte skal kunne gi etatene et bredere datasett, redusere manuelle henvendelser og muliggjøre nye løsninger.

Enklere tjenester for folk

Rapporten minner leseren om at flere av de viktigste effektene ikke inngår fullt ut i regnestykket. Blant disse er forhindring av kriminalitet, redusert belastning for etterlatte, bedre personvern, økt datasikkerhet og økt tillit til offentlige tjenester.

Når man søker om lån, trenger man ikke lenger finne frem lønnsslipper og sende inn dokumentasjon. Banken kan – med samtykke – hente opplysningene direkte fra Skatteetaten. 

Ved kjøp av bolig, kan oppgjøret gjennomføres digitalt og pengene kommer raskt på konto. Når det skjer et dødsfall, slipper etterlatte å kontakte en rekke aktører for å få oversikt. I stedet samles informasjon om formue og gjeld på ett sted. 

– Løsningene har fått viktige prosesser til å skje raskere og enklere for folk. Det gir mindre papirarbeid og sparer tid for enkelte i situasjoner som er allerede er krevende, sier Olrud Moen.