– 80–90 prosent av bærekraftsdataene ligger allerede i årsoppgjørsmappen

Da EU begynte å utvikle de omfattende kravene til bærekraftsrapportering gjennom CSRD og ESRS, reagerte Trude Tvedt på hvor komplekst systemet var i ferd med å bli. Der andre så rapporteringsbyrder, så sunnmøringen forretningsmuligheter. 

Etter å ha spesialisert seg innen bærekraft gjennom Revisorforeningens Bærekraftsakademi, kom hun frem til at rapporteringen måtte løses på en helt annen måte dersom den skulle fungere for bredden av næringslivet.

– Regelverket som kom, var egentlig ikke bærekraftig i seg selv. Det var altfor omfattende. Når 99 prosent av europeisk næringsliv består av små og mellomstore virksomheter, må vi også lage løsninger som tar utgangspunkt i hvordan disse bedriftene faktisk fungerer, sier Tvedt i Ø24-podden, som hun gjestet under Arendalsuka.

Mye finnes allerede i regnskapet

Parallelt med de omfattende rapporteringskravene utviklet EU den frivillige VSME-standarden for mindre virksomheter. Det var denne Tvedt tidlig bestemte seg for å bygge programvareselskapet Kimaa rundt.

Hun mener en av de viktigste misforståelsene rundt bærekraftsrapportering er forestillingen om at virksomheten må etablere et helt nytt datasett fra bunnen av.

– VSME er egentlig ganske sunn fornuft. Du skal ha oversikt over det du eier, utslippene fra biler og andre anleggsmidler, hvordan byggene varmes opp, strømforbruk, avfall og hvordan de ansatte har det. Mye av informasjonen finnes allerede. For mange selskaper ligger 80–90 prosent av datagrunnlaget i årsoppgjørsmappen.

Skattemeldingen, balansekontroller, dokumentasjon av eiendeler og leverandørinformasjon kan ifølge Tvedt inneholde store deler av grunnlaget som trengs for rapporteringen. Det betyr at bærekraft i større grad kan kobles til eksisterende økonomiprosesser fremfor å bygges opp som en separat rapporteringsverden.

– Når vi snakker om Scope 1, snakker vi i praksis om direkte utslipp fra det virksomheten eier. Scope 2 handler om strømforbruk. Det er ikke nødvendigvis eksotiske data. Mye ligger allerede der virksomheten har kontroll på økonomien sin.

Vil gjøre rapporteringen enklere

Kimaa er bygget som en rapporteringsplattform for VSME. Ambisjonen er å hente og strukturere eksisterende virksomhetsdata og redusere behovet for manuell innsamling. Tvedt understreker at hun ikke kommer til bærekraftsfeltet først og fremst som idealist.

– Jeg er ingen bærekraftsfundamentalist. Jeg har sikkert de samme syndene privat som alle andre. Mitt engasjement handler om at dette må gjøres enkelt. Skal vi få bedriftene til å måle og forbedre seg, kan ikke systemet være så komplisert at all energien går med til selve rapporteringen.

Det er også her hun mener VSME representerer et skifte. Etter flere år der debatten har vært dominert av omfattende regulatoriske krav, tror hun neste bølge vil handle mer om forenkling og standardisering. For bedrifter kan forskjellen bli betydelig dersom bærekraftsdata kan hentes fra systemene og dokumentasjonen de allerede bruker gjennom året.

KI endret hvordan selskapet kunne bygges

Samtidig har teknologien endret seg mens Kimaa har vært under utvikling. Da arbeidet med plattformen startet for to år siden, ble den bygget med tradisjonell programmering. Da selskapet nærmet seg kommersialisering i starten av 2026, begynte gründerne å regne på hvor mange mennesker som måtte ansettes innen utvikling, kundeservice, salg og marked. De ansettelsene er foreløpig ikke kommet.

– Det siste året har KI eksplodert fullstendig. Vi er rett før kommersiell lansering, men vi er fremdeles det samme kjerneteamet og har ikke ansatt flere. For ti år siden hadde det vært vanskelig å forestille seg at man kunne bygge et selskap på denne måten, sier Tvedt.

KI er samtidig bygget inn i selve produktet. Målet er at teknologien skal kunne hente ut og sortere informasjon, men også gjøre det mulig for brukeren å kommunisere med virksomhetens egne data.

– Det er kanskje der det virkelig begynner å bli interessant. Du kan ikke bare samle inn informasjonen, men også sparre med egne data og få hjelp til å forstå hva de faktisk forteller deg.

Ser et stort nytt rapporteringsmarked

Tvedt viser til anslag om at det i forbindelse med neste års årsoppgjør kan bli produsert mellom 250.000 og 300.000 VSME-rapporter.

Hun mener det kan gi regnskaps- og revisjonsbransjen en sentral rolle. Når mye av datagrunnlaget allerede finnes i regnskapet, ligger de også nær prosessen som skal gjøre informasjonen rapporterbar.

– Vi må få med oss hele regnskaps- og revisjonsbransjen på dette. Skal bærekraftsarbeidet komme videre, trenger vi data og vi trenger volum. Det handler ikke bare om å selge lisenser, men om å få rapporteringen ned på et nivå hvor veldig mange virksomheter faktisk kan gjennomføre den.

For Tvedt er ikke målet å skape enda en omfattende compliance-prosess. Tvert imot.

– Bærekraftsrapportering kommer til å kreve mye av næringslivet i årene fremover. Nettopp derfor må vi bruke teknologien til å gjøre det så enkelt som mulig. Hvis informasjonen allerede finnes i virksomheten, skal vi ikke be folk om å produsere den én gang til.