Bærekraft og bunnlinje:

Én krone på forebygging kan gi Storebrand fem tilbake

Når færre blir uføre og færre hus rammes av ekstremvær, vinner både kundene, samfunnet og Storebrand. CFO Kjetil Krøkje mener nettopp derfor at bærekraft i kjernevirksomheten først og fremst er god økonomi.

Hvis vi kan øke arbeidsevnen til dem som har falt utenfor, betyr det at vi sparer penger, men det betyr også at det offentlige sparer penger. Det er samfunnsansvar og bærekraftig praksis, og det er finansielt veldig fornuftig, sier CFO Kjetil Krøkje i Storebrand.
Publisert

Kjetil Krøkje i Storebrand er blant CFOene som deltok i sommerintervjuene til Økonomi24. Svaret på spørsmålet vi hadde om bærekraft pirret nysgjerrigheten til undertegnede:

– Forebygging av uføre og forsikringsskader etter ekstremvær er bærekraftstemaer som slår rett inn på vår bunnlinje – og er eksempler på at håndtering av risiko og muligheter fra bærekraft er sentralt for oss, sa han.

Denne artikkelen kan derfor sees på som en fortsettelse og et dypere dykk i hvorfor CFOen i Storebrand er så opptatt av bærekraft.

– Skal gi økonomisk trygghet og frihet

Kjetil Krøkje har en ganske jordnær definisjon av hva bærekraft betyr for et forsikrings- og pensjonsselskap. Storebrand skal gi økonomisk trygghet og frihet, forteller han.

For CFOen handler bærekraft i praksis om å håndtere eksternaliteter – altså de positive og negative ringvirkningene Storebrands virksomhet har på samfunnet.

Samtidig har selskapet, kundene, arbeidsgiverne og samfunnet ofte nøyaktig samme økonomiske interesse: At færrest mulig blir uføre, at færrest mulig hus blir oversvømt og at skader helst aldri oppstår.

– Jeg tror vi har ganske mange felles insentiver for å holde på med det du kan kalle bærekraft i kjernevirksomheten, også fra et økonomisk perspektiv, sier Storebrand-CFOen.

Ingen ønsker å bli ufør. Arbeidsgiveren taper på at medarbeideren forsvinner. Staten får større utgifter. Og Storebrand kan måtte betale uførepensjon i mange år.

Krøkje beskriver derfor bærekraft som et spørsmål om å redusere negative ringvirkninger og skape flest mulig positive effekter gjennom selve virksomheten.

– Det er der bærekraft sitter hos oss. Det er ikke veldedighet, sier han.

Hvis vi kan øke arbeidsevnen til dem som har falt utenfor, betyr det at vi sparer penger, men det betyr også at det offentlige sparer penger. Det er samfunnsansvar og bærekraftig praksis, og det er finansielt veldig fornuftig.

Kjetil Krøkje

Fem kroner tilbake for hver krone

På skadeforsikring er regnestykket særlig synlig. Storebrand har fått Rambøll og Menon til å beregne effekten av forebygging mot styrtregn og vannskader. Ifølge Krøkje viser det grove regnestykket at én krone brukt på målrettet forebygging kan gi fem kroner tilbake.

Nøkkelen er å vite hvor risikoen faktisk befinner seg.

– Jo flinkere vi er til å ha granulære data, desto mer return on investment får vi på den forebyggingen vi gjør.

Med stadig bedre flomkart, geodata og datakraft kan Storebrand identifisere boliger som ligger spesielt utsatt til, og gi kundene konkrete råd før kjelleren står under vann.

Alternativet kan være å reparere det samme huset flere ganger.

– Hver mindre skade vi får, jo bedre lønnsomhet har vi. Og det å klare å holde skadene nede gjør også at prisene på forsikring går mindre opp, sier Krøkje.

Dermed oppstår den samme interessen hos kunde og forsikringsselskap: Kunden vil helst slippe skaden. Storebrand vil helst slippe erstatningen.

En ufør kan koste Storebrand millioner

På personforsikring blir beløpene enda større. Krøkje anslår at dersom en lavtlønnet arbeidstaker blir ufør relativt tidlig, kan Storebrands samlede utbetalinger komme opp mot  1,5 millioner kroner. For en høytlønnet kan kostnaden bli rundt 10 millioner kroner, og i enkelte tilfeller enda høyere.

Årsaken er at folketrygden dekker en større del av tidligere lønn for dem med lave inntekter, mens forsikringsordningene ofte må dekke en større del av inntektsbortfallet for høytlønnede.

Men Storebrands regning er bare en liten del av den samfunnsøkonomiske kostnaden.

Krøkje anslår at et uføretilfelle som koster selskapet rundt 1,5 millioner kroner, kan koste samfunnet mer enn 20 millioner dersom man ser på tapte arbeidsinntekter og offentlige ytelser over tid.

– Hvis vi kan øke arbeidsevnen til dem som har falt utenfor, betyr det at vi sparer penger, men det betyr også at det offentlige sparer penger. Det er samfunnsansvar og bærekraftig praksis, og det er finansielt veldig fornuftig.

Oppnår signifikant bedre reaktivering

Storebrand forsøker derfor å gripe inn før en sykmelding utvikler seg til varig utenforskap.

Gjennom programmet Storebrand VEL får bedriftskunder tilgang til tidlig oppfølging av langtidssykemeldte. Tiltakene kan være helserelaterte, men Storebrands erfaring er at problemene ofte er mer sammensatte enn som så.

– Noen blir friske av økonomisk rådgivning, ikke av helsehjelp.

En moderat helseplage kan for eksempel kombineres med økonomisk uro og frykt for å miste bolig eller ikke klare regningene. Da kan den økonomiske belastningen forsterke helseproblemene.

Derfor kan oppfølgingen bestå av alt fra psykolog og fysioterapeut til coach eller økonomisk rådgiver.

I et delprosjekt sammenlignet Storebrand en gruppe langtidssykmeldte som fikk hjelp fra Storebrand VEL med en tilsvarende kontrollgruppe. I gruppen som fikk hjelp fra Storebrand VEL var reaktiveringen 35 prosent, mot 22 prosent i kontrollgruppen. 

– Det var 13–14 prosentpoeng forskjell. Det viser at det har effekt å gjøre dette, sier Krøkje.

Utfordringen er at insentivene er fordelt mellom arbeidsgiver, det offentlige og forsikringsselskapene. Arbeidsgiveren betaler i én periode, staten i en annen og forsikringsselskapet kan få regningen senere.

Krøkje mener bedre samarbeid, raskere oppfølging og i noen tilfeller bedre dataflyt kan gi en betydelig samfunnsøkonomisk gevinst.

– Vi må klare å skape insentiver både i det offentlige og hos bedriftene til å starte innsatsen tidligere, når folk begynner å falle utenfor.

Gjennom Storebrand VEL-programmet har er rundt 1.500 mennesker i året gjennom forebyggende oppfølging. Om ti år håper Krøkje tallet er høyere, og at færre mennesker har falt permanent ut av arbeidslivet.

For å sette det på spissen: Der du blir skylt ut i Gudbrandsdalslågen hvert tredje år, kan vi ikke fortsette å bygge.

Kjetil Krøkje

Ekstremværet flytter regnestykkene

Det samme forebyggingsprinsippet gjelder skadeforsikring. Krøkje sier Storebrand allerede ser at styrtregn og vannskader opptrer oftere, også i områder på Østlandet som tidligere hadde få slike skader.

Bedre data gjør samtidig forsikringsselskapene stadig bedre i stand til å vite hvilke boliger og områder som har høy risiko.

Det skaper et dilemma. På den ene siden gjør kunnskapen det mulig å forebygge bedre. På den andre siden vil den samme kunnskapen gjøre det dyrere å forsikre eiendommer som ligger spesielt utsatt til.

– Enten må vi bli bedre til å forebygge, eller så blir prisene høyere.

Krøkje mener derfor forsikringsbransjen også har en interesse av hvordan kommunene planlegger nye boligområder.

– For å sette det på spissen: Der du blir skylt ut i Gudbrandsdalslågen hvert tredje år, kan vi ikke fortsette å bygge.

Målet er å unngå en utvikling som i enkelte deler av USA, der klimarisiko har gjort forsikring svært dyr eller vanskelig tilgjengelig.

Mer data, men ikke for enhver pris

En fremtid med sensorer i biler, boliger og klokker kan gjøre det mulig å prise risiko langt mer presist og gripe inn før skaden oppstår.

Storebrand kunne i prinsippet brukt langt mer persondata enn selskapet gjør i dag. Men Krøkje mener forsikringsselskapene må kjenne sin besøkelsestid.

– Kundene er skeptiske til data som oppleves som for invaderende. Det tror jeg vi som forsikringsselskap også skal ha respekt for.

Han tror mer data over tid kan gi enkelte kunder billigere forsikring, men setter samtidig en tydelig grense.

– Det er ikke noen som har lyst til at forsikringsselskapet skal vite hvor du er til enhver tid. Det er ikke der vi har lyst til å være heller.

Powered by Labrador CMS