DNB integrerer ESG i kredittvurderingen

Bærekraft er ikke lenger et spørsmål om omdømme. Det er blitt en integrert del av bankenes mest grunnleggende oppgave: å vurdere risiko. Hos DNB er ESG-risiko (Environmental, Social and Governance) en fast komponent i kredittvurderingen, på linje med kontantstrøm, soliditet og markedsutsikter.

– Det å forstå hvilken ESG-risiko man er eksponert for som selskap, er helt vesentlig for oss, sier Hilde Nordbø, direktør for bærekraft i DNB.

For norske CFO-er betyr det at bærekraft i stadig større grad vurderes som en forutsetning for fremtidig inntjening – og dermed også for låneevne.

Flyttet til CFO-bordet

Nordbø sitter i konsernfinans og rapporterer direkte til CFO. Det er ikke bare en organisatorisk detalj, men et tydelig signal om hvordan bærekraft har fått et bredere nedslagsfelt og behov for å behandle bærekraftsdata på lik linje med finansiell informasjon.

– Tidligere så vi at mange virksomheter organiserte bærekraft i kommunikasjonsavdelingen. Nå er blitt en mer integrert del av god virksomhetsstyring og påfølgende rapportering, og da er finans et godt hjem. Det bidrar blant annet til at vi behandler bærekraftsdata mer og mer på lik linje som vi gjør med den finansielle dataen vår. Kvaliteten er ikke der ennå, men det er dit vi skal, sier hun.

For mellomstore bedrifter innebærer dette en klar forventning om profesjonalisering. ESG-informasjon er ikke et vedlegg til årsrapporten, men en del av beslutningsgrunnlaget banken bruker når lån skal prises, struktureres og eventuelt begrenses.

Skillet mellom ESG-risiko og finansiell risiko er i ferd med å forsvinne. Manglende kontroll på eller innsikt i utslipp, energiintensitet eller sosiale forhold i leverandørkjeden kan oversettes direkte til økt kredittrisiko, og dermed også høyere kapitalkostnad.

Vesentlighet som inngangsbillett

For CFO i mellomstore virksomheter er det særlig ett begrep som får økt betydning i dialogen med banken: vesentlighetsvurderingen.

DNB forventer ikke at alle rapporterer på alt. Det banken forventer, er at selskapet har gjort en gjennomtenkt vurdering av hva som faktisk er vesentlige ESG-aspekter for egen forretningsmodell.

– Vesentlighetsanalysen er nøkkelen for å forstå finansiell vesentlighet. Både for oss når vi prioriterer, og for kunden selv. Den er fundamentet for at vi skal kunne gjøre en god og relevant kredittvurdering. Vi må se at selskapet har forstått sin egen risiko, enten det er knyttet til klimaendringer eller sosiale forhold i leverandørkjeden, sier Nordbø.

Hun understreker at banken er ute etter en metodisk tilnærming – ikke glansede formuleringer.

– Når vi vurderer ESG, ser vi på hvilken informasjon vi trenger innenfor E-en, S-en og G-en. Hvilken data som er mest relevant vil kunne variere basert sektor, landeksponering og forretningsmodell. Det handler om å vise at man har oversikt og kontroll.

Manglende innsikt i egen ESG-risiko kan få konkrete utslag.

– Dersom denne risikoen er vesentlig og dårlig forstått, kan det slå ut i pris, vilkår eller lånebeløp, sier Nordbø.

Slutt på «glanset» rapportering

Bedrifter som håper å kompensere for mangelfull risikoforståelse med selektiv rapportering, vil møte større skepsis enn tidligere. DNB har selv profesjonalisert sin bruk av bærekraftsdata betydelig.

– Vi henter inn mye informasjon digitalt fra nettsider og årsrapporter samt ekstern data fra dataleverandører. Dette skjer i økende grad automatisert, så god rapportering letter arbeidet for både kunder og oss når vi analyserer informasjon, sier Nordbø.

Formålet er ikke kontroll for kontrollens skyld, men å sikre et best mulig beslutningsgrunnlag – særlig når det er snakk om store utlån med lang horisont.

For banken veier hensynet til finansiell stabilitet og solid risikovurdering tyngre enn ønsket om å lene seg på standardiserte rapporteringskrav alene, dersom disse ikke gir et tilstrekkelig bilde av faktisk risiko.

VSME som et praktisk svar

Samtidig erkjenner Nordbø at rapporteringsbyrden for små og mellomstore virksomheter har vært i ferd med å bli uforholdsmessig tung. Hun mener fokuset på rapportering tidvis har overskygget det som egentlig betyr noe: faktiske tiltak og reell omstilling.

– Det hjelper jo ikke med god rapportering hvis det vi egentlig trenger, er å gjøre de riktige tiltakene for å ta ned utslipp, sier hun.

I denne sammenhengen trekker hun frem den frivillige VSME-standarden som et særlig godt verktøy. 

– Vi syns VSME-standarden er et godt utgangspunkt for små og mellomstore bedrifter. Den er et godt svar på det som ville blitt et for omfattende regelverk. Den gir oss hovedsakelig den informasjonen vi trenger, uten å påføre bedriftene unødvendig byråkrati. Det er også veldig positivt og nødvending at Brønnøysundregistrene jobber med å utvikle et nasjonalt register for SMEer som rapporterer etter den frivillige standarden. 

For større selskaper vil ESRS og CSRD fortsatt være relevante referanser, men også her er forenklingen som nå kommer, ifølge Nordbø, både nødvendig og ønsket.

ESG-risiko er blitt kredittrisiko

Som Norges største bank er DNB tydelig på rollen som omstillingsbank. Det innebærer å støtte kundene gjennom nødvendige endringer, men også å stille tydeligere krav til dem som søker kapital.

– Vårt oppdrag er å sikre finansiell stabilitet og bidra til at omstillingen skjer på en måte som ikke undergraver økonomien. For å få til det, må vi ha data. Bærekraft handler i bunn og grunn om god risiko- og selskapsstyringstyring og blir derfor en viktig del av å kunne vurdere fremtidig evne til å tilbakebetale lånene, sier Nordbø. De økte rapporteringskravene her gitt en struktur, men vi ser at verdien skapes når banken bruker data, risikovurderinger og innsikt også aktivt i rådgivningen – slik at både vi og kundene står sterkere i omstilling og beslutninger fremover.