EU-enighet om massivt kutt i bærekraftsrapporteringen
EU-landene og EU-parlamentet ble natt til tirsdag enige om en foreløpig avtale som kraftig forenkler kravene til både bærekraftsrapportering (CSRD) og aktsomhetsvurderinger (CS3D). Sistnevnte utsettes til 2029.
Avtalen markerer et tydelig skifte i EUs reguleringspolitikk, der hensynet til konkurransekraft får større tyngde, og der byrdene på næringslivet reduseres betydelig. Dette er en del av den videre behandlingen av Omnibus-enigheten i EU-parlamentet.
For rapporteringsdirektivet CSRD økes omfanget betydelig mindre enn tidligere planlagt. Terskelen for å omfattes av kravene heves til 1.000 ansatte, samtidig som det innføres en ny grense på 450 millioner euro i nettoomsetning. Dermed faller langt færre selskaper inn under de mest omfattende rapporteringsforpliktelsene.
I den foreløpige avtalen bekreftes det også at børsnoterte små og mellomstore bedrifter tas helt ut av regelverket. Finansielle holdingselskaper unntas på samme måte, mens de såkalte «wave 1»-selskapene, som etter planen hadde begynt rapporteringen for regnskapsåret 2024, får en midlertidig pause og faller ut av omfanget i både 2025 og 2026.
Aktsomhetsdirektivet strammes inn og forenkles
For aktsomhetsdirektivet CS3D (også kjent som CSDDD) er endringene enda mer omfattende. Tersklene heves til selskaper med 5.000 ansatte og en omsetning på 1,5 milliarder euro. EU-lovgiverne begrunner dette med at det først og fremst er de største konsernene som både har størst påvirkning på sine globale verdikjeder og størst evne til å bære kostnadene som følger av aktsomhetsprosesser.
Også selve metodikken for aktsomhetsarbeidet forenkles. I stedet for omfattende kartlegging av hele verdikjeden kan selskapene gjennomføre en mer avgrenset og overordnet kartlegging, et såkalt «scoping exercise», basert på rimelig tilgjengelig informasjon. Dette er ment å beskytte mindre leverandører fra tunge informasjonskrav. Samtidig fjernes begrensningen som tidligere sa at selskapene kun skulle se på egen drift og direkte forretningspartnere. I stedet får de fleksibilitet til å prioritere de områdene i verdikjeden hvor risikoen for negativ påvirkning er størst.
En av de mest omtalte lettelsene gjelder kravet om å vedta en klimaomstillingsplan. Dette kravet fjernes nå helt i CS3D. Videre avvikles også det EU-harmoniserte sivilrettslige ansvarsregimet, selv om avtalen åpner for at spørsmålet kan tas opp igjen ved en senere revisjon. Reglene om sanksjoner justeres også, ved at det innføres et felles øvre tak for bøter på tre prosent av selskapenes globale nettoomsetning. I tillegg utsettes fristene: Medlemsstatene får til 2028 på seg til å innarbeide reglene, og selskapene må etterleve dem først fra 2029.
Samtidig som den nye avtalen innebærer en betydelig forenkling av dagens regler, åpnes det for at omfanget kan bli endret igjen. En egen vurderingsklausul, en såkalt review clause, skal sikre at Kommisjonen kan foreslå justeringer eller utvidelser av både CSRD og CS3D i fremtiden. Dermed ligger det inne en mekanisme som kan stramme inn regelverket igjen dersom politiske eller markedsmessige forhold tilsier det.
Danskene: – Vår konkurransekraft har vært svekket av lag på lag med byråkrati
Det danske EU-formannskapet har vært en av de mest aktive pådriverne for forenklingene. Danmarks europaminister Marie Bjerre sier at avtalen markerer et viktig skifte i hvordan EU regulerer næringslivet:
– I dag leverte vi på vårt løfte om å fjerne byrder og regler og styrke EUs konkurransekraft. Dette er et viktig steg mot målet om å skape et mer gunstig forretningsmiljø som gjør det mulig for europeiske selskaper å vokse og innovere.
Næringsminister Morten Bødskov uttrykker seg enda skarpere og peker på at utviklingen over flere år hadde gått i feil retning:
– I årevis har europeiske bedrifter møtt bølge etter bølge med byråkrati. Dette har bremset grønne investeringer og svekket vår konkurransekraft. Nå tar vi et stort og viktig skritt i riktig retning, sier han, og legger til at klarere og enklere regler skal gjøre det mulig for bedrifter å fokusere på kjernevirksomheten og skape nye arbeidsplasser.
Formell godkjenning gjenstår
Avtalen må nå formelt vedtas av både Rådet og EU-parlamentet før de nye reglene kan tre i kraft. Dersom prosessen går som planlagt, vil europeiske selskaper merke en vesentlig reduksjon i rapporteringsbyrden allerede fra 2025 og 2026, og de største lettelsene kommer når CS3D fases inn mot slutten av tiåret.
Flere nyheter om bærekraftsrapportering i EU
-
EFRAG-sjefen: – Vi gikk for langt
-
EFRAG vil fjerne 70 % av kravene i bærekraftsrapportering
-
Kunder sparer hundretusener på å bytte ut spesialsystemer med innebygget standard
-
PwC-rådene før årets bærekraftsrapportering
-
ESRS-premieren avslører svakheter
-
Omnibus vedtatt med støtte fra ytre høyre
-
– CFOer må tenke flom, overvann og CO₂ som økonomiske nøkkeltall
-
Krever at Meta avviser EUs «anti-amerikanske» bærekraftskrav
-
- Klima og geopolitikk er risikostyring
-
– VSME er for lett for de som virkelig påvirker