Bærekraftsrapporteringen vokser, men 2 av 3 sitter fortsatt i Excel

Det viser en ny analyse fra Reuters Insights av 659 bærekrafts- og beslutningstakere. Funnene peker på et strukturelt misforhold mellom ambisjonsnivå og operativ kapasitet – med direkte konsekvenser for kvalitet, etterlevelse og revisjon.

«63 prosent av virksomhetene lagrer fortsatt bærekraftsdata primært i regneark eller manuelle systemer», fremgår det av analysen. Samtidig har andelen økt fra året før, til tross for at rapporteringskravene er blitt både strengere og mer komplekse. 

Professor Andreas Rasche ved Copenhagen Business School har også lest undersøkelsen fra Reuters Insight. Han sier dette om funnene:

– Den utbredte avhengigheten av manuelle systemer for å håndtere bærekraftsdata viser at investeringene i rapporteringsteknologi henger etter. En stor del av belastningen selskaper opplever skyldes ineffektiv bruk av ressurser i rapporteringsprosessen.

Data henger etter kravene

Utviklingen skjer parallelt med at bærekraftsrapportering i økende grad styres av regulatoriske krav, særlig CSRD i Europa. Analysen viser at tre av fire virksomheter ikke har redusert eller utsatt rapporteringen det siste året, til tross for betydelig politisk og regulatorisk uro.

Samtidig har implementeringen av CSRD vist seg krevende. Kun 26 prosent av relevante selskaper har ferdigstilt arbeidet, og mange har skjøvet mål for etterlevelse til 2027.

Flere selskaper rapporterer dermed mer – men på et svakt teknologisk fundament. Datakvalitet peker seg ut som den største utfordringen: 48 prosent oppgir kvaliteten på innsamlede data som sin viktigste bekymring. Manglende standardisering og håndtering av store datamengder følger tett etter.

Presset øker ytterligere med krav til rapportering av indirekte utslipp i verdikjeden, såkalt Scope 3. Over halvparten av virksomhetene rapporterer nå Scope 1, 2 og 3, en markant økning fra året før. Samtidig scorer leverandørundersøkelser lavest av alle verktøy i analysen, både på effektivitet og gjennomførbarhet.

Regulatorisk usikkerhet bremser investeringer

Selv om flere virksomheter øker investeringene i bærekraftsrapportering og datastyring, skjer det i et tempo som ikke er tilstrekkelig til å lukke gapet. 58 prosent forventer å øke investeringene de neste tre årene – ned fra 63 prosent året før.

Den største barrieren for å investere i ny teknologi er nå endrede retningslinjer og reguleringer, som har passert høye kostnader som viktigste hinder. Bedrifter nøler med å låse seg til langsiktige systemer i et regulatorisk landskap i kontinuerlig endring.

«De planlagte investeringene er ikke tilstrekkelige til å lukke et flerårig infrastrukturgap», heter det i analysen.

Utgangspunktet er dessuten lavt. Nesten halvparten av virksomhetene bruker under 100.000 dollar årlig på bærekraftsrapportering og datastyring – et nivå som ifølge analysen er utilstrekkelig for å håndtere krav til Scope 3 og ekstern verifikasjon.

AI løser ikke kjerneproblemet

Til tross for økende interesse for kunstig intelligens, har teknologien foreløpig begrenset effekt på de underliggende utfordringene.

Blant virksomheter som bruker AI i bærekraftsrapportering, oppgir 53 prosent at teknologien primært benyttes til tekstgenerering og rapportskriving. Kun en mindre andel bruker AI til datakrevende oppgaver som utslippsberegninger eller analyse.

Dermed brukes AI først og fremst til å forbedre presentasjonen av data – ikke kvaliteten på selve datagrunnlaget.

Et operativt problem for økonomifunksjonen

Samlet tegner analysen et bilde av en funksjon som er blitt strategisk viktig, men som fortsatt opererer med verktøy og prosesser tilpasset en tidligere fase.

For økonomi- og rapporteringsmiljøer innebærer dette økt risiko. Manuelle prosesser og fragmenterte datasystemer gjør det vanskeligere å sikre sporbarhet og revisjonskvalitet, samtidig som kravene til dokumentasjon skjerpes.

Gapet mellom ambisjon og infrastruktur fremstår dermed som en av de mest kritiske flaskehalsene i utviklingen av bærekraftsrapportering.