To av tre revisorer i Norge driver overrevisjon i frykt for sanksjoner

– Det var veldig interessant å lese saken om hvordan britene endrer tilsynspraksisen med revisjonsbransjen. Den traff så midt i resultatene av mitt eget arbeid, sier Tine Degerstrøm Stenvold.

Hun er Associate Professor ved Universitetet i Tromsø med en Ph.D i regnskap og revisjon, og har nylig gjort en undersøkelse blant norske revisorer som viser mye av det samme som FRC (Financial Reporting Council – britenes motsats til Finanstilsynet) setter fingeren på:

Hele 65 prosent av respondentene i undersøkelsen oppgir at de utfører flere revisjonshandlinger enn det som er strengt tatt nødvendig. Motivasjonen er ikke nødvendigvis et ønske om å levere revisjon av høyere kvalitet, men behovet for å redusere risikoen for merknader i etterfølgende kontroller.

Et spørsmål om ryggdekning

Dette fenomenet, ofte omtalt som «defensiv revisjon», innebærer at revisorer prioriterer dokumentasjon og formalia som enkelt lar seg kontrollere, fremfor å rette ressursene mot de mest vesentlige risikoområdene i regnskapet. 

Stenvold mener derfor at kontrollhensyn i noen tilfeller ser ut til å påvirke hvordan revisorene arbeider. En av respondentene i undersøkelsen fremstiller det faktisk slik: «Det er med på å bidra til en revisjon som handler mer om å "dekke sin egen rygg" enn å håndtere den faktiske risikoen i foretakene.»

For revisjon som profesjon er dette et tveegget sverd: Kontrollene er ment å sikre samfunnsoppdraget, men 71,8 prosent av revisorene rapporterer om økt stress i forbindelse med tilsyn. Nesten 60 prosent mener sanksjonene i stor eller svært stor grad bidrar til en fryktkultur (se flere funn i undersøkelsen i faktaboks nederst i artikkelen).

Skille mellom ærlige feil og grove regelbrudd

Det overordnede målet med kvalitetskontroll er å sikre at revisor etterlever profesjonsstandardene og ivaretar tilliten til næringslivets tallmateriale. Likevel kan funnene tyde på at kontrollens hensikt ikke fullt ut innfris av måten den virker på, når bare 58,1 prosent føler at de kan rapportere om egne feil uten frykt for negative konsekvenser.

For å bryte mønsteret med defensiv praksis, peker Stenvold på konseptet «Just Culture», som er en godt etablert metodikk i luftfarten. Her trekkes det et tydelig skille mellom ærlige, menneskelige feil og grov uaktsomhet eller bevisste regelbrudd.

– Dette handler ikke om at jeg tror piloter og revisorer nødvendigvis har så veldig like jobber, men de opererer begge i bransjer som er avhengig av tillit hos sitt publikum. Fordi flybransjen har fulgt denne metodikken i mange år, har de klart å skape en kultur der ansatte rapporterer feil umiddelbart. Da kan hele systemet lære, uten frykt for personlig straff, sier hun.

– Spørsmålet er ikke om revisjon skal kontrolleres, men hvordan. Erfaringer fra luftfart viser at det er mulig å kombinere høye krav med høy grad av åpenhet og læring. Nøkkelen ligger i hvordan feil og avvik forstås og håndteres, sier hun videre.

(Ikke) tatt ut av luften

Stenvold er forresten ikke den første til å se tilsyn av luftfart og tilsyn av revisjon i sammenheng: Nåværende leder for FRC, Richard Moriarty, tiltrådte i sin stilling i oktober 2025. På sin CV har han til sammen ti års erfaring fra det britiske Luftfartstilsynet, hvorav de fem siste som toppsjef.

Når britene nå, et halvår etter Moriartys tiltreden, altså faser ut sitt strenge regime, oppgir de som selve poenget at revisjonskvaliteten har økt – spesielt hos de største aktørene – men at tankegodset bak det gamle regimet nå er foreldet.

– I løpet av det siste tiåret har vår tilnærming til tilsynsvirksomheten bidratt til varige forbedringer i revisjonskvaliteten, og i dag er resultatet at vi har et sterkere og mer mangfoldig revisjonsmarked. Men vi kan ikke stå stille. Denne nye tilnærmingen representerer neste steg i vår regulatoriske modell, en modell som er mer moderne, proporsjonal og solid forankret i risiko, sa Moriarty i pressemeldingen fra FRC før påske.

– Jeg synes det er godt sagt. Kvalitetskontroll burde ikke bare handle om å avdekke feil, men også om å skape en kultur der feil også blir en kilde til læring og forbedring, sier Stenvold.