Finanstilsynet kritiserer revisjonen av børsnoterte selskaper

Kritikken fremkommer i tre ferske tilsynsrapporter, hvor Finanstilsynet har vurdert revisjonen av foretak av allmenn interesse (PIE – Public Interest Entity) hos PwC, KPMG og Deloitte. 

Gjennomgangen avdekker svakheter på flere av de mest risikoutsatte områdene i revisjon – særlig knyttet til verdivurderinger, inntektsføring og revisors bruk av profesjonell skepsis. Et fellestrekk i kritikken er at revisor i for stor grad har basert seg på selskapenes egne data og vurderinger, uten å innhente tilstrekkelige uavhengige bevis eller utfordre forutsetningene godt nok. 

Tilsynene er imidlertid ikke helt sammenlignbare. Mens kontrollene hos KPMG og Deloitte er avgrenset til revisjonen av ett konkret oppdrag i hver, omfatter PwC-tilsynet både gjennomgang av enkeltoppdrag og vurdering av revisjonsforetakets interne kvalitetsstyring. Mer om dette i siste avsnitt. 

En fellesnevner for PIE-tilsynene er dette: Finanstilsynets tilsyn er risikobasert, inkludert utvelgelsen av revisjonsoppdrag og revisjonsområder.  

KPMG: Mangelfull begrunnelse for å avkrefte mislighetsrisiko

Hos KPMG har Finanstilsynet gjennomført et tilsyn rettet mot revisjonen av ett foretak av allmenn interesse (PIE) med fokus på inntekter og immaterielle eiendeler.

Tilsynet mener revisor ikke hadde et tilstrekkelig faglig grunnlag for å tilbakevise den grunnleggende presumpsjonen (en standardantakelse for revisjonen) om mislighetsrisiko i inntektsføringen. Etter revisjonsstandardene skal slik risiko som utgangspunkt alltid vurderes som til stede, og terskelen for å avkrefte den er høy. Finanstilsynet peker særlig på at vurderingen ikke i tilstrekkelig grad reflekterer virksomhetens kompleksitet og insentivstruktur

Videre avdekkes svakheter i revisjonen av aktiverte utviklingskostnader. Her mener tilsynet at dokumentasjonen ikke viser at revisor har gjort tilstrekkelig selvstendige vurderinger av hva som kan aktiveres, eller av behovet for nedskrivninger. Manglende dokumentasjon fra sentrale møter og begrenset etterprøvbarhet av vurderingene trekkes frem som sentrale svakheter

Deloitte: Svakheter i revisjonsbevis for varelager og inntekter

Tilsynet hos Deloitte er også avgrenset til ett oppdrag, men omfatter flere sentrale områder, herunder varelager og inntekter.

Finanstilsynet konkluderer med at revisor ikke har innhentet tilstrekkelige og hensiktsmessige revisjonsbevis for eksistensen av varelageret, verken i butikkleddet eller ved sentrallageret. Dette til tross for at revisors egne kontroller avdekket avvik, og at det forelå svakheter i både varetellingsrutiner og IT-kontroller.

På inntektsområdet peker tilsynet på at revisjonen i stor grad bygger på indirekte revisjonsbevis. Revisor har blant annet basert seg på banktransaksjonslister utarbeidet av den reviderte selv, uten å innhente uavhengig bekreftelse fra banken eller gjennomføre tilstrekkelig direkte testing av transaksjoner. Etter tilsynets vurdering gir dette ikke tilstrekkelig revisjonsbevis for gyldigheten av salgsinntektene. 

PwC: Svak revisjon av sentrale estimater i PIE-oppdrag

I PwC-tilsynet har Finanstilsynet blant annet undersøkt revisjonen av ett foretak av allmenn interesse. Her avdekkes flere brudd på regelverket, både i planleggingen og gjennomføringen av revisjonen.

Allerede i fortsettelsesvurderingen peker Finanstilsynet på at sentrale vurderinger av uavhengighet, ressurser og kompetanse først ble dokumentert etter at beslutningen om å fortsette oppdraget var tatt. I tillegg ble det levert tilleggstjenester uten forhåndsgodkjenning fra revisjonsutvalget, og tilleggsrapporten manglet lovpålagte opplysninger om effekten av skattetjenester.

Det mest omfattende funnet gjelder selve revisjonsutførelsen. På sentrale områder som goodwill, utsatt skattefordel og verdsettelse av datterselskaper mener Finanstilsynet at revisor i for stor grad har lagt til grunn ledelsens egne forutsetninger – og ikke i tilstrekkelig grad har utfordret forutsetningene. Dette gjelder særlig estimater basert på forventninger om betydelig fremtidig vekst, hvor faktisk utvikling var svakere enn budsjettert.

PwC får tilleggskritikk for intern kvalitetskontroll

I motsetning til de øvrige tilsynene omfatter PwC-rapporten også revisjonsforetakets interne kvalitetsstyring. Her mener Finanstilsynet at både omfanget og kvaliteten på de interne kontrollene er utilstrekkelig.

Blant annet viser tilsynet til at 25 oppdrag ble kontrollert i 2024, hvorav fem gjaldt foretak av allmenn interesse. Sett opp mot om lag 130 slike klienter, innebærer dette at mange oppdrag ikke har vært gjenstand for kontroll over flere år. Etter Finanstilsynets vurdering er dette ikke tilpasset virksomhetens størrelse og kompleksitet. Samtidig påpekes det at tilsynet selv avdekket brudd på regelverket i oppdrag som PwC internt hadde klassifisert som godkjent. 

PwC har i sitt tilsvar fremholdt at kvalitetsstyringssystemet også omfatter en rekke andre kontrolltiltak utover den sykliske oppdragskontrollen, og at det samlede kontrollnivået derfor er høyere enn det som fremgår isolert sett. Revisjonsforetaket mener også at omfanget av kontroller har vært tilstrekkelig, blant annet fordi det gjennomføres omfattende oppfølging av oppdrag som ikke er ferdigstilt.

Finanstilsynet avviser imidlertid at slike tiltak kan kompensere for lav hyppighet og omfang i den sykliske kontrollen av fullførte oppdrag. PwC har opplyst at de vil styrke kontrollregimet fremover, blant annet ved å øke hyppigheten av gjennomganger av oppdrag for foretak av allmenn interesse.