– Hvis tilliten svekkes, øker kostnadene i næringslivet

Økonomi24 møter KPMGs revisjonsleder Anfinn Fardal i det de fleste virksomheter har blitt ferdig med årsoppgjøret. Han sier at årsoppgjøret spiller en langt viktigere rolle i økonomien enn mange er klar over. Og at revisors signatur er tillitens stempel. 

– For at selskaper skal få tilgang til bankfinansiering eller kunne hente penger i markedet, må de som skyter inn kapital – enten det er banker, obligasjonsmarkedet eller egenkapitalmarkedet – ha tillit til det selskapet presenterer.

– Årsoppgjøret er i praksis den årlige testen på om den finansielle informasjonen fra et selskap faktisk stemmer. Det er selve grunnmuren for mye av tilliten i økonomien, sier han.

Fundamentet for kapitalmarkedet

I kapitalmarkedet tas beslutninger hver dag basert på informasjon om selskapers økonomi. Banker vurderer lånesøknader, investorer plasserer kapital og leverandører gir kreditt. Felles for dem alle er at de må kunne stole på informasjonen de får.

– Hele kapitalmarkedet er avhengig av at man kan ta beslutninger basert på finansiell informasjon, sier Fardal.

Når regnskapet i tillegg er revidert av en uavhengig part, betyr det at brukerne av regnskapet i stor grad kan stole på at noen allerede har gjort kontrollarbeidet.

– Enkelt sagt kjøper investorer og banker seg fri fra å måtte kontrollere alt selv. De må fortsatt sette seg inn i tallene, men de kan stole på at en uavhengig part har gått gjennom informasjonen og vurdert om den gir et rettvisende bilde, sier han.

Hvis denne tilliten skulle svekkes, får det direkte konsekvenser for økonomien.

– Da må de som investerer eller låner ut penger gjøre langt mer av kontrollarbeidet selv. Det øker transaksjonskostnadene, og vil i praksis gjøre kapital dyrere og redusere økonomisk vekst.

Globale standarder bak revisjonen – og nasjonalt tilsyn

En viktig del av forklaringen ligger i hvordan revisjonsbransjen er organisert internasjonalt.

– Metodikken vi bruker er utviklet globalt og testet i noen av de strengeste jurisdiksjonene i verden. I USA er revisjonsselskapene for eksempel underlagt tilsyn fra PCAOB, som stiller svært høye krav til kvalitet og dokumentasjon, sier Fardal.

Resultatet, sier han, er metodikk og verktøy som både er internasjonalt testet, og som fungerer veldig godt for norsk næringsliv, særlig for alle mellomstore og store norske selskaper, samt bedrifter med store vekstambisjoner. Dette er selskaper som ifølge Fardal forventer noe mer enn det helt grunnleggende fra sin revisor.

– Vi har verktøy og teknologi som er gjenstand for omfattende kvalitetssikring, og vi har kapital til å finansiere denne utviklingen. Samtidig har vi tilgang til den beste kompetansen ved at vi tiltrekker oss flinke folk som driver denne utviklingen fremover.

Tilliten til systemet hviler samtidig ikke bare på revisjonsselskapene selv.

– I Norge spiller Finanstilsynet en helt sentral rolle. De fører tilsyn både med revisjonsselskapene og med rapporteringen fra børsnoterte selskaper, sier Fardal.

Tilsynet kontrollerer blant annet revisjonsoppdrag, metodikk og interne kvalitetssystemer.

– Det er en viktig del av kontrollmekanismen. Vi vet at arbeidet vårt kan bli ettergått, og det bidrar til å holde kvaliteten oppe i hele bransjen.

Insentivene bak «regnskapsstretch»

Selv om et årsregnskap bygger på detaljerte regler, inneholder det også betydelige elementer av skjønn.

– Regnskapet avlegges basert på selskapets beste estimater. Samtidig finnes det poster hvor to personer kan ha ulike oppfatninger av hva som er riktig verdi, sier Fardal.

Goodwill er et typisk eksempel, særlig i selskaper som rapporterer etter IFRS.

– Goodwill skal ikke avskrives, men testes årlig for verdifall. Hvis verdien ikke lenger er der, må den skrives ned. Det kan slå kraftig ut i resultatet og tolkes som et signal om svakere fremtidsutsikter.

Derfor kan diskusjonene bli krevende.

– Mange selskaper vil naturlig nok strekke seg langt for å unngå nedskrivninger. Da er revisors oppgave å utfordre forutsetningene.

Ledelsens hensyn og ansvar

Fardal understreker at de fleste selskapene ønsker å avlegge et korrekt regnskap, men at det finnes mekanismer som kan skape press.

– Én faktor kan være lånebetingelser, hvor man må oppfylle bestemte krav til resultat eller egenkapital. En annen kan være bonusordninger eller aksjebasert avlønning.

– Prestisje kan også spille en rolle. Hvis man har presentert et budsjett for styret og eierne, kan det sitte langt inne å måtte innrømme at man tok feil, sier han.

Revisor er dessuten ikke alene om ansvaret for at årsregnskapet er følger reglene. 

– Vi som revisorer fungerer som en «andrelinje». Det er administrasjonen og styret som har hovedansvaret og som signerer på at regnskapet gir et rettvisende bilde av det finansielle resultatet og statusen ved årsslutt. Vi kommer inn i etterkant for å kontrollere og uttale oss om vi er enige i deres vurderinger.