Rådgivere frykter nye Skattefunn-regler: – Kan bli dødsstøtet for ordningen

Finansdepartementet foreslår flere endringer i Skattefunn-ordningen fra 2027. Målet er å gjøre ordningen mer robust mot misbruk og uheldige tilpasninger.

Skattefunn er en rettighetsbasert støtteordning for forskning og utvikling. Bedrifter som får prosjektet godkjent av Forskningsrådet, kan i dag få skattefradrag for 19 prosent av godkjente FoU-kostnader, innenfor en ramme på 25 millioner kroner per år. I 2024 utgjorde Skattefunn-støtten om lag 3,5 milliarder kroner, fordelt på rundt 2.800 støttemottakere.

Bakgrunnen for forslagene er at Skatteetaten de siste årene har avdekket flere tilfeller av misbruk. I perioden 2021 til 2025 har etaten kontrollert om lag 1.150 prosjekter. Kontrollene har ført til endring av fradragsgrunnlaget i rundt 300 prosjekter, med samlet avkortning på 290 millioner kroner.

Departementet foreslår blant annet at bedrifter bare skal kunne kreve fradrag for kostnader som pådras etter at prosjektet er godkjent. I tillegg foreslås en samlet fradragsramme på 25 millioner kroner for konsern, nye krav til opplysninger om prosjektpersonell, krav om styregodkjent finansieringsplan, skjerpet dokumentasjon ved kjøp fra nærstående og utvidet informasjonsdeling mellom Skatteetaten og Forskningsrådet.

Forslagene omtales av departementet som en moderat innstramming. Rådgivere som jobber tett på bedrifter som søker Skattefunn, er langt mer kritiske.

– Skattefunn har vært et fantastisk virkemiddel

Andreas Wisløff Samuelsen i Igaidi mener Skattefunn har hatt stor verdi for både bedriftene og fellesskapet.

– Det er fordi skatteincentivene trekker risikokapital til forskning og utvikling. Det er bra for bedriften, og på noe lengre sikt er det bra for skatteinngangen fra bedriftene, sier han.

Han understreker at alle slike ordninger har både nytte og kostnader.

– En del av kostnaden for fellesskapet er at noen vil forsøke å jukse. Sånn er virkeligheten. Jeg vil likevel våge den påstanden at nytten som er oppnådd er langt større enn kostnadene knyttet til juks.

Frykter at små selskaper faller av

Wisløff Samuelsen mener de nye forslagene kan gjøre ordningen vesentlig mindre attraktiv, særlig for små selskaper.

– De nye forslagene kan fort vise seg å være dødsstøtet for Skattefunn. For de minste selskapene er Skattefunn allerede altfor byråkratisk til at søknadsprosessen, dokumentasjon og rapportering er verdt strevet og risikoen. Når nå «billettprisen» for Skattefunn økes ytterligere, vil jeg tro langt flere faller av.

Etter hans syn burde myndighetene heller styrket ordningen.

– Det viktigste som kunne vært gjort for å øke næringslivets og samfunnets nytte av Skattefunn, ville være å øke fradragsrammen fra dagens 25 millioner kroner og å øke den interne maksimalprisen fra 700 kroner per time. Dette er rammer som har stått stille altfor lenge.

– Departementet går for langt

Maria Solem og Hanne Grydeland i Sildre mener Finansdepartementet trekker feil konklusjon når kontrollfunnene brukes som begrunnelse for nye innstramminger. Hun påpeker at det allerede er innført skjerpede krav, særlig til dokumentasjon av timer, og at disse først nylig har fått fullt gjennomslag i revisjonspraksis.

– Finansdepartementet går etter vårt syn for langt, og det er ikke hold i Finansdepartements påstand om at Skattefunn-ordningen er for enkel å misbruke. Det er allerede innført strenge kontrolltiltak som skal forhindre misbruk, særlig knyttet til timelister. Kravet til løpende signering, som kom i 2020, har først de siste par årene fått gjennomslag i revisjonspraksis. De avvikene som nå trekkes frem ville derfor i liten grad oppstått under dagens regime, sier Solem.

Hun mener tiltaket om å fjerne fradrag for kostnader før godkjenning viser manglende forståelse for kontrollmekanismene som allerede finnes. Samtidig advarer hun om at forslaget kan gjøre ordningen mindre forutsigbar for bedrifter som faktisk har krav på støtte:

– Forslagene forhindrer ikke misbruk. De er kun byråkratiserende og vil føre til at virksomheter går glipp av berettigede fradrag. Mener Finansdepartementet at Forskningsrådet skal øke antallet saksbehandlere? Om bedriftene ikke kan føre kostnader før søknaden er godkjent, må det gis en forutsigbarhet om rask saksbehandling.

Reagerer på konsernregel

Et av de mest omdiskuterte forslagene er at fradragsrammen på 25 millioner kroner ikke lenger skal gjelde per selskap, men samlet for et helt konsern. Departementet anslår at 50 til 70 konsern vil få reduserte fradrag som følge av forslaget. Når overgangsreglene er utløpt, anslås provenyøkningen til om lag 130 millioner kroner årlig.

Kollega Grydeland mener forslaget kan ramme bredere enn begrunnelsen tilsier.

– Forslagene kan være i strid med EU-regelverkets forbud om konkurransevridning. Det fremstår lite rimelig at et konsern med omfattende FoU-virksomhet, som Telenor, skal omfattes av tiltak som er begrunnet i en antatt risiko for at enkelte aktører etablerer selskaper utelukkende for å misbruke Skattefunn-ordningen.

Grydeland konkluderer med at forslagene først og fremst vil gjøre ordningen tyngre å bruke for bedrifter som faktisk driver forskning og utvikling, uten å treffe det reelle misbruket.

– Størsteparten av misbruket, at en virksomhet mangler reell forskningsaktivitet eller oppgir kostnader som ikke er reelle, har man altså allerede kontrollmekanismer for. Og effekten av å kun gi Skattefunn-fradrag for kostnader som pådras etter at en søknad er godkjent, eller innføre en samlet fradragsramme på 25 millioner for selskap i konsern, vil kun føre til at virksomheter som ordningen skal incentivere til FoU, står igjen med mindre støtte. Og vesentlig økt belastning på Forskningsrådets saksbehandlere.

– Passer dårlig til oppstartsselskaper

Mats Lyngstad i SkatteFUNNguide.no sier at det er leit at bakteppet for endringene er misbruk, men ser også positive elementer i forslaget. 

– Skattefunn treffer næringslivet bredt, og det er synd når noen få ødelegger for fellesskapet. Når det er sagt, er flere av endringene gode. Vi er svært positive til at garantifristen 1. september fjernes, og til presiseringene som gjør ordningen enklere å bruke.

Han og kollegene er derimot kritiske til endringene som hever terskelen for å søke. 

– Forslaget om å dokumentere i søknaden hvilke ansatte eller konsulenter som skal jobbe på prosjektet, og deres andel av arbeidstiden, krever et detaljnivå som er vanskelig å forutse flere år frem i tid. Ansatte bytter roller og slutter, og oppstartsselskaper i rask vekst har sjelden ansatt alle ressursene de planlegger å bruke ved søknadstidspunktet. Dette vil føre til tap av støtte til legitime prosjekter og åpne for uheldige tilpasninger, sier han.

Forslaget om styregodkjent finansieringsplan før søknad er nok et eksempel på unødvendig byråkrati, mener han:

– Internkontrollen kan like gjerne styrkes ved å kreve styrebehandling av prosjektregnskapet i forbindelse med innsending av skattemeldingen, når årsregnskapet uansett skal styrebehandles. Økt friksjon i søknadsprosessen er i direkte konflikt med formålet til Skattefunn: Å stimulere næringslivets FoU-innsats. At daglig leder eller teknologisjef må gjennom en styreinstans og dokumentere stillingsbrøker 1–3 år frem i tid, vil føre til at færre kvalifiserte prosjekter søker. 

Lyngstad sier at tiltak mot misbruk først og fremst bør knyttes til dokumentasjon av faktiske prosjektkostnader, og han og kollegene støtter forslaget om informasjonsdeling mellom Forskningsrådet og Skatteetaten.