Lavere skatt skal få unge i jobb, men forskeren bak forsøket vet ikke om det virker

Mange husker dette fra statsbudsjettet høsten 2025: Fra 1. januar 2026 har et tilfeldig utvalg unge nordmenn et litt annet skattesystem enn resten av befolkningen. 106.469 personer mellom 20 og 35 år er trukket ut til å få et nytt arbeidsfradrag. Forsøket skal etter planen vare i fem år. 

Målet er politisk enkelt: Flere unge skal i arbeid. Forskningsspørsmålet er langt mer krevende. Fradraget kan gjøre det mer lønnsomt å ta jobb, men det kan også svekke insentivene til å jobbe mer for andre grupper.

– Jeg blir veldig fascinert av alle de som er så sikre på at dette enten ikke virker, eller at det er kjempelurt og folk jobber mer, sier direktør Simen Markussen ved Frischsenteret, som har hatt en sentral rolle i utarbeidelsen av tiltaket.

Økonomi24 fikk en samtale med Markussen i forkant av at han presenterer artikkelen «The Norwegian Tax Experiment – From Idea to Implementation» (Nordic Economic Policy Review) i Oslo. 

Tester en grunnantakelse i arbeidslinjen

Forsøket er mer enn en teknisk endring i skattekortet. Det tester en sentral antakelse i norsk arbeids- og skattepolitikk: At sterkere økonomiske insentiver får flere til å jobbe, særlig blant unge med svak tilknytning til arbeidslivet.

Dersom arbeidsfradraget virker, kan staten få et nytt verktøy mot ungt utenforskap. Dersom det ikke virker, eller virker motsatt, utfordrer det en viktig del av argumentasjonen bak skattelette rettet mot arbeidsinntekt.

– Her vil jeg si med hånden på hjertet at det ikke er lett å vite, sier Markussen.

Arbeidsfradraget gis bare mot arbeidsinntekt, ikke trygdeinntekt. Det gjør arbeid relativt mer lønnsomt enn trygd. For personer uten jobb kan det senke terskelen for å gå inn i arbeidslivet.

Men fradraget fases ut ved høyere inntekter. I utfasingstrinnet øker den effektive marginalskatten. Det betyr at noen som allerede er i jobb, får svakere økonomisk gevinst av å jobbe en ekstra time.

– Økonomisk teori vil tilsi at de skal jobbe mindre, sier Markussen.

Kan spare 27.500 kroner i skatt

Arbeidsfradraget kommer på toppen av personfradrag og minstefradrag. Det maksimale fradraget er 125.000 kroner. Ifølge artikkelen kan det redusere skatten med inntil 27.500 kroner for dem som treffer inntektsintervallet best.

For lave arbeidsinntekter senker fradraget marginalskatten kraftig. For inntekter i utfasingstrinnet øker marginalskatten med 8,8 prosentpoeng. Dermed får ulike grupper svært ulike insentiver av det samme skattegrepet.

I artikkelen deler forskerne befolkningen inn i flere grupper: Personer uten arbeidsinntekt, svært lavtlønte, lavtlønte, dem som får maksimal gevinst, mellominntektsgruppen i utfasingstrinnet og høyinntektsgruppen. Hver gruppe kan reagere forskjellig på fradraget.

Noen får sterkere insentiv til å begynne å jobbe. Noen får mer penger etter skatt og kan velge mer fritid. Andre møter høyere marginalskatt og svakere insentiv til å ta ekstra vakter eller øke stillingsprosenten.

– Det kan gå begge veier, sier Markussen.

Ble forberedt før Stortinget hadde sagt ja

Forsøket ble varslet politisk våren 2025. Arbeidet startet tidligere. Finansdepartementet inviterte allerede i januar 2024 relevante analyse- og forskningsmiljøer til dialogmøte om en forsøksordning med arbeidsfradrag.

Sommeren 2024 fikk forskergruppen ved Frischsenteret og Norwegian Fiscal studies ved ved Universitetet i Oslo oppdraget fra departementet. Gruppen utarbeidet en utredning om mulige innretninger, forventede virkninger og forskningsdesign.

Forskerne vurderte blant annet om forsøket kunne gjennomføres i utvalgte kommuner, for bestemte aldersgrupper eller gjennom tilfeldig trekning av enkeltpersoner. Anbefalingen ble individuell randomisering, fordi det ga høyere presisjon til lavere provenykostnad.

Valget gjør forsøket forskningsmessig sterkt, men rettslig og politisk følsomt. Personer med ellers like kjennetegn kan få ulik skatt, bare fordi den ene er trukket ut og den andre ikke er det.

– Det å forskjellsbehandle folk basert på tilfeldighet, det er jo ikke vanlig, sier Markussen.

I artikkelen skriver Markussen og medforfatter Marie Bjørneby fra Finansdepartementet at randomisert (tilfeldig) tildeling av ulike skatteregler står i et spenningsforhold til generelle rettslige prinsipper om likebehandling. Behovet for kunnskap var det sentrale argumentet for forsøket.

Statsbudsjettet for 2026 ble ikke vedtatt før i desember 2025. For at forsøket skulle starte 1. januar, måtte store deler av implementeringen forberedes før Stortinget hadde gjort endelig vedtak.

– Det lå masse arbeid med implementeringen som ble gjort uten at dette var vedtatt. For sånn måtte det bli, sier Markussen.

Fikk beskjed via skattekortet

Da skattekortet for 2026 ble klart, fikk personer i målgruppen beskjed fra Skatteetaten om at de var omfattet av forsøket. De fikk ikke vite på SMS eller e-post om de hadde fått fradraget.

For å se utfallet måtte de logge inn hos Skatteetaten. Der fikk de informasjon om forsøket og beskjed om de var trukket ut til å motta arbeidsfradrag eller ikke.

En del av kontrollgruppen fikk også skatteinformasjon, men uten selve fradraget. Slik kan forskerne skille mellom effekten av lavere skatt og effekten av bedre informasjon om marginalskatt og deltakelsesskatt.

Dette er viktig fordi skatteendringer ikke bare virker gjennom formelle satser og fradrag. De må også oppfattes av skattyterne. Hvis folk ikke forstår at insentivene er endret, kan den faktiske atferdsresponsen bli svakere.

Første registerdata ventes i 2026

Forskerne skal i hovedsak bruke administrative registerdata for å evaluere forsøket. A-meldingen blir en sentral datakilde på kort sikt, fordi den gir relativt rask informasjon om lønn og arbeidstilknytning.

Markussen sier de første dataene for første kvartal 2026 ventes rundt juni. Deretter kan forskerne begynne å følge utviklingen måned for måned og sammenligne gruppene som fikk fradrag, informasjon og ordinært skatteregime.

– Per nå vet ikke jeg mer enn noen andre, sier han.

Det er også gjennomført en spørreundersøkelse før deltakerne visste om de fikk fradraget. Den skal blant annet måle hva folk tror de betaler i skatt, hvilke insentiver de mener de står overfor, og tillit til skattesystemet.

En ny spørreundersøkelse skal gjennomføres i 2026. Sammen med registerdataene skal den gi forskerne bedre grunnlag for å forstå om eventuelle atferdsendringer skyldes økonomiske insentiver, informasjon eller andre mekanismer.

Sier forsøket ikke svarer på alt

Markussen understreker at forsøket bare tester én del av problemet med ungt utenforskap. Arbeidsfradraget stimulerer arbeidstilbudet. Det bygger på en antakelse om at flere vil jobbe dersom arbeid blir mer lønnsomt.

Forsøket sier derimot ikke om problemet ligger hos arbeidsgiverne, i mangel på jobber, i kompetansegap eller i andre barrierer. Det kan derfor ikke alene avgjøre hvilken sysselsettingspolitikk som virker best.

– Dette kan ikke gi svar på alt, men det kan gi svar på om det å stimulere tilbudssiden hjelper, sier Markussen.

Han peker på at fagfolk ikke nødvendigvis er enige om hva problemet egentlig er. Noen mener insentivene til å jobbe er for svake. Andre mener arbeidsgivere ikke ansetter. En tredje gruppe peker på manglende kvalifikasjoner.

– Bak den store diskusjonen om sysselsettingspolitikken ligger det et retningsvalg mellom flere ulike hovedstrategier, sier Markussen.

Kan påvirke fremtidig skattepolitikk

Forsøket er uvanlig også internasjonalt. Arbeidsfradrag finnes i mange land, men er ofte innført for hele befolkningen. Da mangler forskerne en klar kontrollgruppe, og effekten blir vanskeligere å skille fra andre endringer i økonomien.

Artikkelen viser blant annet til Sverige, der jobbskattefradraget ble innført bredt og derfor er vanskelig å evaluere presist. Den viser også til Finland, der et forsøk med borgerlønn for langtidsledige ikke ga økt sysselsetting.

– Det var kaldt vann i blodet på alle oss som tror på insentiver, sier Markussen.

Det norske forsøket kan derfor få direkte betydning for senere skattepolitikk. Hvis fradraget øker arbeidstilbudet, styrker det argumentet for slike skattegrep. Hvis effekten uteblir eller blir negativ, kan fremtidige regjeringer få et annet kunnskapsgrunnlag.

– Jeg håper jo at dette forsøket vil få direkte konsekvenser for politikkutforming, sier Markussen.

LES OGSÅ: Sverige velger bedriftene mens Norge velger laboratoriet for å få unge i jobb