Anti-hvitvasking er fortsatt krevende for regnskapsforetakene

Da nye krav til kvalitetsstyring ble innført i 2023, gikk regnskapsbransjen inn i en overgangsperiode. Den er nå offisielt over, forteller Regnskap Norge i 2025-utgaven av den årlige rapporten for kvalitetskontrollen, som de har sendt til Finanstilsynet.

– I år er håndhevingen skjerpet, og det forventes nå at systemet ikke bare er etablert, men også fullt ut tatt i bruk og fungerer etter hensikten, skriver Regnskap Norge der.

I dette ligger det at det nå ikke bare forventes at kvalitetsstyringssystemet – med alle rutiner og retningslinjer – er etablert, men at de også fullt ut er tatt i bruk i virksomheten, og at det fungerer etter hensikten. Kvalitetsstyringssystemet må dessuten være gjenstand for regelmessig oppfølging, og evaluering, og det må gjøres forbedringer dersom det avdekkes avvik eller andre forhold som tilsier det.

Statistikken – og kunsten å lese den

Regnskap Norge leverer årlig denne rapporten til Finanstilsynet, som et ledd i deres samarbeid om kvalitetskontroll av organisasjonens medlemmer. Ordningen tilsier at statsautoriserte regnskapsforetak skal kontrolleres for aller første gang i løpet av ett til to år etter innmelding i foreningen, og deretter minst hvert syvende år. 

Det hører imidlertid med til historien at det nok ikke er fullt så enkelt å lese denne skjerpede håndhevingen ut av årets tall. 

Resultatene av kvalitetskontrollen, altså andelen godkjent/ikke godkjent, er nemlig overraskende like tallene fra året før – i hvert fall på overordnet nivå. Det er imidlertid et godt tegn, sier Hanne Opsahl, direktør for næringspolitikk og kvalitet i Regnskap Norge.

– Når den strengere oppfølgingen ikke har påvirket resultatene negativt, indikerer det først og fremst at regnskapsforetakene har løftet standarden fra året før. Og den gode og målrettede innsatsen som foretakene legger ned i kvalitetsstyringen, lover derfor godt for at pilene vil peke oppover i tiden som kommer, forklarer hun.

Mens 67 % av de kontrollerte foretakene fikk godkjent i 2025, må til sammen 28 % gjennom en etterkontroll, som vil bli gjennomført på høsten 2026. De resterende fem prosentene er foretak som ikke bestod etterkontrollen de ble pålagt i 2024 (som da altså ble utført på høstparten i fjor).

To former for etterkontroll

Oppfølgingskontrollene kommer i to varianter: «Etterkontroll» og «Begrenset etterkontroll». Førstnevnte betyr at foretaket må gjennom hele kontrollen én gang til, mens sistnevnte innebærer at kontrollørene bare sjekker at det er ryddet opp i de konkrete områdene hvor det ble avdekket feil året før.

– Det er bare 5% av foretakene som etter endt kontrollprosess ikke oppnår å bli godkjent. Disse sakene blir da sendt til Disiplinærutvalget for vurdering av medlemskap og evt. rapportering til Finanstilsynet i samsvar med samarbeidsavtalen vi har med dem, sier Hanne Opsahl.

(Se nederst i artikkelen for Finanstilsynets egen redegjørelse for fjorårets tilsyn og sanksjoner.)

Hvitvaskreglene fortsatt en bransjeutfordring

I Regnskap Norges rapport heter det at selv om de nye systemkravene stjeler mye oppmerksomhet, er det etterlevelsen av hvitvaskingsregelverket som fortsatt volder bransjen størst hodebry. Etter Finanstilsynets tematilsyn i 2021, har Regnskap Norges kontrollører lagt seg på en hard linje på dette området både i 2024 og 2025.

Selv om byråene har hevet kvalitetsstandarden og i betydelig grad har møtt de høynede kravene, fremgår det av rapporten både at kontrollørene fortsatt møter «varierende grad av modenhet» hos byråene, og at Regnskap Norge tror det fortsatt må påregnes noe tid før kvalitetsstyringen er fullt tilpasset og implementert hos alle foretak.

– Hvitvaskingsområdet peker seg fortsatt ut som krevende. Kontrollene har høy oppmerksomhet på dette, i tråd med den skjerpede håndhevingen etter Finanstilsynets tematilsyn i 2021. Dette sees som nødvendig for å sikre god og tett oppfølging på et samfunnskritisk område, heter det i rapporten.

For å tette kompetansegapene har Regnskap Norge nå blant annet etablert et eget sertifiseringsprogram for de som sitter med kvalitetsstyringsansvaret i foretakene, samtidig som de har satt store ressurser inn på å videreutvikle  KS Komplett, som er organisasjonens kvalitetsstyringsverktøy.

10 foretak og 20 personer «avskiltet» av Finanstilsynet

Finanstilsynet skriver selv i sin redegjørelse for fjorårets tilsynsarbeid med regnskapsføringsbransjen. at de først og fremst kontrollerte at virksomhetene oppfyller lovkrav og god regnskapsføringsskikk, samt at de hadde god styring og kontroll med sin virksomhet. Tilsynet rettet også ekstra oppmerksomhet mot at regnskapsføretakene etterlever kravene i hvitvaskingsloven, og de har prioritert saker om ulovlig regnskapsvirksomhet.

Som et resultat av tilsynsarbeidet fattet Finanstilsynet 10 vedtak om tilbakekalling av godkjenning som regnskapsselskap og 20 vedtak om tilbakekalling av godkjenning som statsautorisert regnskapsfører. 

Flere av vedtakene gjaldt regnskapsførere som drev virksomhet i enkeltpersonforetak uten å ha registrert foretaket i Regnskapsførerregisteret.