Advarer mot overdreven forenkling av bærekraftsrapporteringen

– Det hjelper lite at du formelt sett slipper unna rapporteringsplikten fra EU, hvis banken din nekter deg lån eller gir deg høyere rente fordi du mangler dataene de trenger for å forstå fysisk risiko og overgangsrisiko, sier Nina Rafen, leder for EYs bærekraftstjenester i Norge. 

Omnibus og forenkling har ikke fjernet interessen for bærekraftsrapportering. Forrige uke hadde EY over 700 påmeldte til deres webinar. 

Bankenes behov kan sendes videre til selskapene 

Selv om lovgiverne i Brussel forsøker å redusere byrden for næringslivet, kan kravene komme fra et annet hold: Finansinstitusjonene.

Bankene opererer ikke i et vakuum. De er underlagt egne, strenge krav gjennom kapitalkravsforordninger og Pilar 3-rapportering. De må dokumentere klima- og bærekraftsrisikoen i egne utlånsporteføljer ned på detaljnivå for å tilfredsstille sine regulatoriske krav, men de vil også kunne gi selskapene med bærekraftige løsninger gode finansieringsmuligheter.

– Bankene skal rapportere på sin «grønne brøk» (Green Asset Ratio). For å kunne beregne denne, er de avhengig av informasjon fra kundene sine. Det gjelder uavhengig av om kunden er et stort børsnotert selskap eller en mellomstor bedrift som akkurat har sluppet unna EUs rapportering, sier Rafen.

Den europeiske sentralbanken har også uttrykt bekymring med tanke på behov for pålitelig og relevant informasjon med hensyn til soliditetsvurderinger og finansiell stabilitet i markedene. 

Konsekvensen er at CFOer som nå tror de kan legge ESG-rapporteringen i skuffen basert på de nye terskelverdiene, risikerer å få mange ulike krav om rapportering både fra långivere, investorer og kunder som trenger informasjon for å kunne drive sin risikostyring og sitt omstillingsarbeid. 

– Vi forventer at interessentene vil bli tydeligere i sine krav og forventinger når de etter hvert ser at de ikke får informasjonen de trodde de ville få gjennom CSRD-kravene. Dynamikken i markedet trumfer lettelsene i regelverket. Uten dataene blir du rett og slett en risiko for banken. Det kan bety dårligere betingelser, høyere renter, eller i verste fall nei til finansiering, sier Rafen.

Fjerner 61 prosent av kravene, men intet er vedtatt

For de selskapene som må rapportere, er det likevel betydelige lyspunkter i vente. Siri Strand, leder for EYs fagavdeling innenfor bærekraft, understreker at kritikken fra næringslivet har nådd frem til Brussel.

– Det vi ser nå er en drastisk forenkling. I forslaget til den nye standarden, kjent som «Set 2», fjernes hele 61 prosent av de obligatoriske datapunktene. For de selskap som allerede har publisert en bærekraftsrapport i henhold til ESRS i 2024 og 2025 er ikke nødvendigvis arbeidsbyrden tatt ned, men for nye selskap som kommer i scope for CSRD så vil de nok merke at den forenklede ESRS-standarden er enklere å implementere, sier Strand.

Dette innebærer at fokuset flyttes fra omfattende beskrivelser, til en mer spisset rapportering og fokus på kvantitative opplysninger og vesentlighet. Mengden beskrivende noteopplysninger reduseres kraftig. Det blir også litt mer frihet med tanke på struktur som vil øke lesbarheten. Strand kommer også med en viktig presisering til de som tror dette er gjeldende lov fra i dag:

– Vi må huske at dette foreløpig er et «technical advice» fra EFRAG, levert 3. desember. Det ligger nå hos EU-kommisjonen for behandling. De har signalisert at de forventer å vedta den endelige standarden først i midten av 2026, men vi håper på mulighet for tidlig anvendelse fra 2026. Det betyr at vi opererer i et landskap med usikkerhet, der ting fortsatt kan endres før det blir vedtatt, påpeker hun.

Forenklingen krever dessuten mer av selskapene i forkant:

– Det blir mindre fokus på byråkrati, men selskapene må fortsatt gjennomføre en grundig dobbel vesentlighetsanalyse. Det er viktig å merke seg at reduksjonen i opplysningene ikke medfører 61 prosent mindre arbeid, da innsatsen som kreves avhenger av type datapunkter, sier Strand.

«Verdikjede-bremsen» kan gi falsk trygghet

Et annet interessant grep i EUs nye forslag er den såkalte «Value Chain Cap» – en begrensning på hva store selskaper kan kreve av sine mindre underleverandører.

Tanken er å beskytte SMB-markedet mot å bli oversvømmet av datakrav fra store kunder og andre som etterspør informasjon fra sin verdikjede (f.eks. Scope 3, grad av sirkularitet, fysisk risiko og omstillingsrisiko). Ifølge Omnibus skal man ikke kunne kreve mer informasjon enn det som dekkes av den enkleste standarden, som for øyeblikket er VSME-standarden til EFRAG.

Men også her kan kartet stemme dårlig med terrenget. Hvis din største kunde trenger spesifikke utslippstall for å nå sine egne klimamål, hjelper det lite å vifte med en EU-paragraf som sier at de «ikke har lov å spørre», dette vil være en del av de kommersielle forhandlingene. 

– Vi ser også at mange selskap frem til nå har beregnet scope 3-utslipp basert på forbruk, og utslippsfaktorene gir ikke alltid et riktig bilde på utslipp i rapporteringen. Da vil også startpunktet for omstillingsplan bli upresist eller til og med feil og kan gjøre det vanskelig å levere i fremtiden, sier Strand. 

Advarer mot «Light-versjonen»

Nettopp derfor advarer EY mot å hoppe ukritisk på den enkleste løsningen, den frivillige standarden for små og mellomstore bedrifter (VSME). For vekstselskaper kan dette bli en strategisk blindvei.

– VSME er designet for å være enkel, men den er også svært begrenset. Pliktige krav inkluderer for eksempel ikke krav om dobbelt vesentlighet, scope 3-utslipp og har begrenset kvantitative informasjon. Standardens krav risikerer å ikke dekke informasjonsbehovet til de viktigste interessentene dine, advarer Rafen. 

Dersom du velger VSME for å spare tid, men banken eller en internasjonal kunde krever data som faller utenfor denne standarden, må du uansett gjøre ytterligere arbeid og kanskje levere informasjon i mange ulike former slik man ofte så før CSRD. Da forsvinner effektiviseringsgevinsten hos selskapet og øker risikoen for manglende sammenlignbarhet hos brukerne.

– Vi tror at for mange selskaper vil den beste løsningen faktisk være å ta utgangspunkt i de nye forenklede ESRS-standardene. Da forholder du deg til et omforent rammeverk med tydelige definisjoner som markedet forstår og sammenlignbarhet. Her kan man også se for seg en trinnvis reise, sier Rafen.

Hennes råd til CFOen for virksomheter i bølge 2 som ikke har CSRD-plikt er å heller anvende relevante deler fra ESRS, fremfor å låse seg til den nåværende VSME-standarden og gradvis utvide rapporteringen.

– Med de nye forenklingene i ESRS blir også standardene lettere å implementere enn før. Da vet du at du leverer på et format som kapitalmarkedet anerkjenner basert på ensartede definisjoner som bidrar til å skape trygghet og sammenlignbarhet. Relevant informasjon gir også pålitelig informasjonsgrunnlag. Det handler om å bruke rapporteringen til å bygge konkurransekraft, ikke bare krysse av for at lovkravet er oppfylt, sier Rafen.