– VSME er for lett for de som virkelig påvirker

Når EU og EFRAG nå lanserer VSME – en frivillig standard for bærekraftsrapportering rettet mot små og mellomstore bedrifter – har norske virksomheter fått et lavterskelverktøy for å vise hvordan de jobber med miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring. 

VSME er også anbefalt av myndighetene for alle som ikke må forholde seg til den større og tyngre CSRD-standarden. Mette Lindbæk, partner i rådgivningsselskapet Sustainability, ber bedriftene tenke seg om før de går inn for VSME – i hvert fall i rendyrket form. 

– Dette er en veldig forenklet standard, og det er helt greit for de minste bedriftene. Men for selskaper med betydelig påvirkning på klima og miljø blir VSME for lett, sier Lindbæk til Økonomi24.

Hun beskriver standarden som «laget for virksomheter med 10–250 ansatte» – og sier rett ut at det merkes.

– For oss som et rådgivningsmiljø med 10–15 ansatte, fungerer den fint. Men er du 250 eller 500 ansatte, blir det veldig enkelt, særlig om du driver innenfor bransjer med merkbart fotavtrykk i klima og natur. Da må man begynne å utdype, kanskje lage sin egen «VSME pluss», sier hun.

Et godt verktøy for de som vil i gang

VSME (Voluntary Sustainability Reporting Standard for SMEs) er utviklet for selskaper som ikke er underlagt EUs nye rapporteringskrav gjennom CSRD. Den består av to moduler: en grunnmodul og en mer detaljert variant, og er ment å gjøre det enklere å rapportere nøkkeltall som strømforbruk, bilbruk og avfallsmengder.

– Dette er en struktur som hjelper mange i gang. Og for dem som har kunder, leverandører eller banker som etterspør bærekraftsinformasjon, er det et godt utgangspunkt. Det gir en felles form, og det er viktig, sier Lindbæk.

Hun understreker likevel at enkelhet har en pris.

– Det er jo ikke mye sammenlignbar data her. Du kan krysse av for at du følger sirkulære prinsipper, eller oppgi strømforbruket ditt, men du får ikke et strategisk bilde av virksomheten din. Det blir rapportering for rapporteringens skyld om du stopper der, sier hun.

«VSME pluss» – for de som mener alvor

Lindbæk og Sustainability ser for seg et slags «mellomnivå», et VSME pluss.

– For mange virksomheter vil det være naturlig å svare ut begge modulene og så utdype mer på de områdene som er viktige for dem. Det gir mer mening for selskaper som har litt størrelse og påvirkning, sier hun.

Hun mener at større aktører bør bygge rapporteringen rundt prinsippene i EUs hovedstandard – ESRS – som handler om å definere og prioritere påvirkninger, risikoer og muligheter (de såkalte IRO-ene), og beskrive hvordan de håndteres gjennom politikk, tiltak og mål.

– Den tankegangen er det verdt å beholde. Det handler om å vise hvordan bærekraft er integrert i strategi og forretningsmodell – ikke bare hvor mange kilowattimer du har brukt, sier hun.

Et råd til bedriftene: Start nå

Lindbæk mener mange bedrifter fortsatt undervurderer hvor raskt kravene kommer.

– De som er avhengige av fremmedkapital, investorer eller kunder som stiller krav – ikke minst i offentlig sektor – gjør lurt i å starte med bærekraftsrapportering allerede nå. For når kravene først kommer, er det for sent å begynne fra null, sier hun.

Hun viser til at både Finans Norge, NHO, Revisorforeningen og Brønnøysundregistrene anbefaler at norske virksomheter bruker VSME som startpunkt.

– Det er en fin inngang til å forstå hva bærekraft handler om i praksis. Men det krever at du faktisk har data å fylle ut, og et minimum av innsikt i egen påvirkning. Du kan ikke bare dytte inn noen tall og si deg ferdig, sier hun.

Hennes budskap er klart: Ikke vent på at rapporteringsplikten tvinger deg i gang.

– Bærekraftsrapportering er ikke pynt. Det er et styringsverktøy, og en måte å vise investorer og kunder at du tar fremtiden på alvor. 

Hun sammenligner det med selskaper som velger en anerkjent revisor for å vise seriøsitet den dagen i fremtiden da de møter eksterne investorer, som får økt tillit til selskapets tall og drift. 

Mette Lindbæk er ikke motstander av forenkling. Hun applauderer at flere nå kan komme i gang. Men hun advarer mot å tro at en «light-versjon» av bærekraftsrapportering er nok.

– Du skal ikke rapportere for å fylle ut et skjema. Du skal rapportere for å vise at du forstår hvordan virksomheten din påvirker samfunnet. Det er stor forskjell, sier hun.