Finans Norge vil bruke Brønnøysund til å forenkle bærekraftsrapporteringen

Finans Norge foreslår en ny metode for bærekraftsrapportering innenfor EUs forenklede frivilligstandard, VSME (Voluntary SME Sustainability Reporting Standard). Tanken er enkel: én felles standard for hva som skal rapporteres, og én nasjonal kanal for hvordan det leveres.

– Vi ser at mange bedrifter rett og slett drukner i spørreskjemaer fra kunder, banker og forsikringsselskaper som alle vil ha bærekraftsdata på litt forskjellige måter. Hvis alle rapporterer på samme måte, og leverer via Brønnøysund, slipper vi kaoset, sier Ruth.

Han understreker at forslagene ikke har oppstått i et vakum i Finans Norge, men at det kommer fra et samarbeid med NHO, Revisorforeningen, Regnskap Norge og Bits – sistnevnte med spisskompetanse på datautveksling. 

To forutsetninger for frivillig rapportering

Ruth peker på at frivillig bærekraftsrapportering bare fungerer hvis to ting er på plass: Den må være enkel å gjennomføre – og dataene må faktisk bli brukt til noe.

– Det må være overkommelig å rapportere, og virksomhetene må føle at informasjonen blir brukt til noe meningsfullt. Hvis det både er tungvint og ingen bruker tallene, så faller hele poenget bort, sier han.

EU har allerede justert kursen. Etter flere år med stadig mer omfattende krav, samles nå endringer i CSRD, taksonomien og aktsomhetsdirektivet for å redusere rapporteringsbyrden uten å svekke kvaliteten.

– Tidligere i år kom EUs såkalte Omnibus, som endrer flere av bærekraftsreglene. Kommisjonen har sett at man har laget et regelverk som kanskje ble litt for omfattende. Nå vil man rydde opp og gjøre det mer målrettet, sier Ruth.

Ett system – ikke sju

I Norge ser han utfordringen som både krevende og praktisk. Store selskaper må hente data fra sine leverandører, men uten en felles mal blir det skreddersøm i alle retninger.

– Hvis hvert stort selskap lager sitt eget skjema, ender vi opp med en rekke ulike rapporteringsløsninger. Det er ikke produktivitet, det er dobbeltarbeid, sier han.

Den nye VSME-standarden skal gjøre det enklere for store selskaper å få nødvendig informasjon fra små leverandører – uten å velte byrden over på dem.

– EU har laget en frivillig, forenklet standard som er «god nok» for å svare ut kundens behov. Den passer godt til norske forhold, sier Ruth.

Brønnøysund er svaret

For Ruth er det åpenbart hvor denne informasjonen bør samles: Brønnøysundregistrene.

– De har allerede infrastrukturen, registerkompetansen og tilliten. Hvis små og mellomstore bedrifter kunne rapportere bærekraftsdata dit, så kunne banker, investorer og kunder hente det direkte. Det er akkurat som man i dag henter regnskap eller kredittscore, sier han.

Han mener Brønnøysund bør få en utvidet rolle som «nasjonal innsamlingshub» for bærekraftsdata.

– Dette er ikke science fiction. Brønnøysund har allerede fått i oppgave å samle inn og videreformidle informasjon fra selskaper som er rapporteringspliktige etter CSRD. Men den store gevinsten ligger hos de små og mellomstore bedriftene, sier Ruth.

Brønnøysund er klare, ifølge Ruth. Han understreker at selve datagrunnlaget bør være offentlig eid, men at det åpner for mange kommersielle muligheter i neste ledd.

– Selve dataene bør ligge offentligmen mellom Brønnøysund og sluttbrukeren er det rom for private aktører som kan tilby verdiskapende tjenester – akkurat som Proff gjør med regnskapstall. Da får vi både åpenhet og innovasjon, sier han.

Ruth mener VSME-initiativet kan være første steg mot en bredere forenkling, også for åpenhetsloven.

– Man bør starte med VSME, og så vurdere om det også bør inkludere åpenhetsloven. Det viktigste med åpenhetsloven er at virksomheter gjør reelle risikovurderinger, og ikke at de sender ut identiske spørreskjema til alle leverandører, sier han.

First we take Brønnøysund, the we take Berlin

For de store bedriftene vil løsningen redusere behovet for å innhente data manuelt fra leverandører. For de små vil det gjøre rapportering overkommelig. Og på sikt kan systemet også kobles til EUs planlagte European Single Access Point (ESAP), som skal samle bærekraftsdata fra hele kontinentet.

– EU vil bygge ESAP rundt nasjonale innsamlingspunkter. Hvis Norge etablerer sitt system nå, kan vi bli først ute og være klare til å koble oss på når ESAP åpner – trolig rundt 2030. Da får vi gevinstene nå, i stedet for å vente i fem år, sier Ruth.

For Finans Norge handler dette også om kvalitet og verdiskaping.

– Våre medlemmer – banker, forsikringsselskaper og investorer – er store brukere av denne informasjonen. For dem handler det ikke om symbolpolitikk, men om realøkonomi. God rapportering gir bedre risikovurderinger, mer målrettet kapital og en mer konstruktiv dialog med næringslivet, sier han.

Ruth anbefaler norske virksomheter å ta tak i VSME:

– Start med den forenklede EU-standarden. Sørg for at dataene dine kan eksporteres maskinlesbart. Og planlegg for én innlevering til Brønnøysund som alle kan hente fra. Det vil gi bedre kvalitet, lavere kostnader og færre avvik. Og, det gjør det enklere for banker og investorer å forstå risiko og kapitalbehov framover.