EFRAG-sjefen: – Vi gikk for langt

Det var en åpenhjertig Patrick de Cambourg som inntok talerstolen i Brussel torsdag for å utdype onsdagens pressemelding om lettelser i bærekraftsrapporteringen. Lederen for EFRAGs Sustainability Reporting Board kom med en klar erkjennelse: EUs første forsøk på å standardisere bærekraftsrapportering traff ikke blink.

– I ettertid ser vi at vi kollektivt valgte et prinsippbasert system, men vi introduserte også en betydelig mengde regler og instrukser på grunn av risikoen knyttet til dette nye feltet, sa de Cambourg .

Konklusjonen hans var nådeløs mot eget arbeid:

– Vi gikk for langt, og ga dermed inntrykk av at vi innførte et system basert på regler som fører til en compliance-tilnærming. Det var ikke intensjonen vår, men vi gikk for langt.

Regnskapsførerens advarsel

For de Cambourg handler dette om mer enn bare byråkrati. Han understreket at historiske regnskapstall alene er ubrukelige for å navigere i dagens usikre marked.

– Beslutninger kan ikke baseres kun på historisk finansiell informasjon. Og det er en regnskapsfører som sier dette til dere.

Han lanserte bildet av at moderne selskapsrapportering må stå på to ben for å fungere:

– Det svært modne finansielle rapporteringsbenet og det nye, raskt fremvoksende bærekraftsbenet. Begge ben koordinert, slik det bør være, av hjernen – i dette tilfellet selskapets eierstyring.

Kutter 70 prosent, alle blir litt misfornøyde

For å rette opp kursen, foreslår EFRAG nå massive kutt. Antallet datapunkter reduseres fra 1 073 til bare 320. Målet er substans fremfor form: Selskapene skal rapportere på det som faktisk betyr noe, ikke krysse av på lister .

De Cambourg la ikke skjul på at det nye forslaget er et kompromiss som smerter.

– En konsensusbeslutning er en gi-og-ta-øvelse, hvor alle til slutt er litt misfornøyde.

Professor: – Skaper nye problemer

Andreas Rasche, professor ved Copenhagen Business School (CBS), mener revisjonen utvilsomt er et svar på politisk press. Han er positiv til oppryddingen, men skeptisk til omfanget.

– Reduksjonen i datapunkter var på overtid, men det er langt fra klart at 70 prosent er riktig balanse. Ja, overflødige og lite verdifulle datapunkter er fjernet, men det samme gjelder flere datapunkter som faktisk hadde betydning, skriver Rasche i en kommentar på LinkedIn.

Han advarer spesielt mot de nye unntaksreglene (reliefs), som lar selskaper droppe informasjon hvis det koster for mye å fremskaffe den.

– Uten strammere rammer risikerer disse lettelsene å skape smutthull for grønnvasking. Lettelser bør være sjeldne unntak, ikke normen, påpeker Rasche.

Utsetter tidsplanen

Erkjennelsen fra Brussel er at innføringen av det opprinnelige regimet gikk for fort frem.

– Vi må ta innover oss hva som fungerer og forbedre det, og fikse det som ikke fungerer, sa de Cambourg.

De reviderte standardene skal nå gjennom en krevende prosess i EU-systemet. Ifølge Rasche ventes dette å ta seks til ni måneder, med et mål om at reglene skal gjelde fra regnskapsåret 2027.

De Cambourg avsluttet med å minne om at selv om fristene skyves på, er selve omstillingen uunngåelig.

– Bærekraft handler om fremtiden for selskapene våre og samfunnet, men denne tidshorisonten er ikke et fjernt mål. Det starter i dag, eller i beste fall i morgen tidlig.