Vi bommer på det viktigste i debatten om likelønnsdirektivet
Mange tror likelønnsdirektivet vil innføre nye krav i norske bedrifter. I realiteten vil det først og fremst gjøre det vanskeligere å ignorere de kravene som allerede finnes, skriver Marie Louise Sunde i denne kronikken.
Det er mye snakk om EUs likelønnsdirektiv for tiden – om nye krav, økt transparens og konsekvensene for norske virksomheter når direktivet etter planen innføres i Norge tidligst i 2027.
Virke har advart mot tunge og detaljerte EU-regler. Spekter peker på at det fortsatt er uklart hvilke endringer direktivet faktisk vil innebære i norsk rett. Og rådgivere opplever at mange virksomheter tror helt nye krav er rett rundt hjørnet.
Det er forståelige reaksjoner. Men de viser også noe annet: Diskusjonen om likelønnsdirektivet skaper lett inntrykk av at dette først og fremst handler om nye krav som kommer i fremtiden.
Det er en misforståelse som risikerer å flytte oppmerksomheten bort fra det som faktisk er utfordringen.
Kravene finnes allerede
De fleste prinsippene direktivet bygger på, finnes nemlig allerede i norsk regelverk gjennom aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP). Problemet er ikke først og fremst at nye regler kommer, men at mange virksomheter ikke jobber godt nok med de pliktene de allerede har.
ARP pålegger virksomheter å jobbe systematisk for likestilling, inkludert å kartlegge og vurdere lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Prinsippet om lik lønn for arbeid av lik verdi er heller ikke nytt. Det er allerede en del av dagens regelverk. Likevel er det nettopp dette arbeidet mange bedrifter ikke gjør godt nok i praksis.
Hvorfor er det slik?
Fra uklare forventninger til tydelige krav
En viktig del av forklaringen er at ARP i praksis ofte oppleves som mindre konkret. Kravene finnes, men de tolkes ulikt. Oppfølgingen varierer, og konsekvensene har vært begrenset for mange.
Likelønnsdirektivet vil ikke nødvendigvis endre prinsippene, men det vil øke tydeligheten.
Direktivet innfører klare forventninger til oppfølging og gjør transparens til et krav, ikke et valg.
Femprosentsregelen endrer spillet
Den kanskje viktigste forskjellen er kravet om korrigering. Hvis en virksomhet avdekker lønnsforskjeller på over fem prosent som ikke kan forklares objektivt, skal dette rettes opp innen rimelig tid.
Det betyr i praksis at lønnsgap ikke lenger bare er noe man kan kartlegge og diskutere. Lønnsgap blir noe man må gjøre noe med.
Dette vil få direkte økonomiske konsekvenser for mange bedrifter.
Likelønnsdirektivet er ikke problemet
Men utfordringen er neppe regelverket som kommer. Utfordringen er at mange norske bedrifter ikke har kontroll på det regelverket som allerede gjelder.
Likelønnsdirektivet vil først og fremst synliggjøre hva mange virksomheter ikke har full oversikt over i dag: hvordan lønn faktisk er fordelt, og hvilke forskjeller som ikke kan forklares på en rimelig måte.
Disse forklaringene vil bli tidkrevende arbeid for mange bedrifter, særlig fordi det ikke holder å sammenligne stillingstitler. Man må vurdere arbeid av lik verdi på tvers av roller, fagområder og organisasjonsstruktur. Dette blir det mest krevende steget for mange.
Vi liker å tro at vi er ferdige
Norge er et land med høy grad av tillit og sterke likestillingsverdier. Nettopp derfor er det lett å tro at likelønn i stor grad er et problem vi har bak oss. Det kommer knapt en 8. mars uten at noen hever røstene og erklærer at likelønn er en problemstilling som ble avleggs for lenge siden. Men det stemmer dessverre ikke.
Lønnsgapet består – også når man sammenligner arbeid av lik verdi. Det mest utfordrende er likevel ikke feiloppfatninger og mangel på kunnskap. Det store problemet er mangel på systematisk handling.
Det handler om mer enn compliance
Det er lett å se på dette som et regulatorisk krav – noe som må håndteres for å unngå risiko. Men det er også et spørsmål om ledelse. For når transparensen øker, enten gjennom regelverk eller forventninger fra ansatte, vil virksomheter i større grad bli målt på hvordan de faktisk praktiserer likelønn. Altså: ikke bare på hva de sier.
Likelønnsdirektivet kommer. Men utfordringen direktivet peker på, er allerede her. Spørsmålet er derfor ikke først og fremst om dere er klare for direktivet. Spørsmålet er om dere i dag har kontroll på det dere faktisk kommer til å bli målt på.