Europeiske CFOer går i forsvarsposisjon

Europeiske finansdirektører har blitt betydelig mer pessimistiske på kort tid. I Deloittes vårundersøkelse svarer 48 prosent at de er mindre optimistiske til selskapets finansielle utsikter enn tre måneder tidligere. Høsten 2025 var andelen 25 prosent.

Det er det høyeste pessimismenivået siden energikrisen i 2022. Samtidig vurderer 76 prosent den eksterne finansielle og økonomiske usikkerheten som høy eller svært høy, en økning på 15 prosentpoeng siden forrige undersøkelse.

Deloitte European CFO Survey bygger på svar fra 1.136 CFOer i tolv europeiske land. Undersøkelsen ble gjennomført i mars og april. Norge er ikke med, mens blant annet Sverige, Danmark, Storbritannia og flere store EU-land inngår i utvalget. 

Partner og leder for Deloittes norske revisjonsvirksomhet, Roger Furholm, mener likevel at bildet er gjenkjennelig også her til lands:

– Norske virksomheter møter den samme kombinasjonen av geopolitisk uro, svakere vekstutsikter og press på kostnader og marginer. Det gjør at mange finansdirektører også her hjemme blir mer forsiktige med investeringer og nye finansielle forpliktelser, Furholm.

Geopolitikken topper risikolisten

Den klart viktigste bekymringen er geopolitisk risiko. Den rangeres nå blant de tre største risikoene i samtlige land i undersøkelsen, foran blant annet svakere økonomisk vekst, cyberrisiko og svak innenlandsk etterspørsel.

Særlig energisjokk, en opptrapping av konfliktene i Midtøsten og forstyrrelser i tilgangen på kritiske råvarer bekymrer CFOene. Erfaringene fra de siste årene sitter også ferskt: 42 prosent oppgir at energikostnader har svekket lønnsomheten og påvirket investeringsbeslutninger de siste to årene.

Presset merkes også på marginene. Selv om mer enn halvparten av CFOene forventer inntektsvekst de neste tolv månedene, regner 36 prosent med fallende marginer. Selv blant dem som forventer vekst i omsetningen, tror 42 prosent på flate eller svakere marginer. 

– Geopolitisk risiko er ikke lenger et fjernt scenario. Uroen påvirker både kostnader, investeringer og hvilke markeder selskapene er villige til å satse i, sier Furholm. 

85 prosent vil ikke ta mer risiko

Den mer defensive holdningen vises tydelig i investeringsplanene. Bare 26 prosent av CFOene planlegger å øke kapitalinvesteringene de neste tolv månedene, mens 45 prosent forventer å holde investeringene uendret.

– Hele 85 prosent av CFOene mener da at dette ikke er riktig tidspunkt for å påta seg større finansiell risiko. Samtidig har scenarioanalyser og konsekvensvurderinger blitt det mest utbredte tiltaket for å håndtere geopolitisk usikkerhet.

Deloitte sammenligner utviklingen med reaksjonene under pandemien i 2020 og energikrisen i 2022. Forskjellen denne gangen er bredden. Kostnadsreduksjoner er for første gang siden undersøkelsen startet blant de tre viktigste prioriteringene i samtlige undersøkte markeder.

Samtidig er ikke vekstambisjonene borte. Forventningene til organisk vekst har falt til 45 prosent, det laveste nivået utenom pandemiårene, mens satsing på eksisterende markeder har økt. Det tyder på at selskapene i større grad vil forsvare og utvikle posisjonene de allerede har fremfor å ekspandere bredt.

Bemanningen skal ned

Arbeidsmarkedet påvirkes ikke uventet av den mer defensive strategien. Bare 23 prosent av virksomhetene forventer å øke antall ansatte det kommende året. 36 prosent regner med færre ansatte, mens 41 prosent forventer uendret bemanning.

Det er betydelige forskjeller mellom bransjene. Innen life science og helse forventer 37 prosent økt bemanning, mens halvparten av CFO-ene i forbrukerrettede virksomheter regner med ansettelsesstopp. I finansielle tjenester forventer 31 prosent å redusere bemanningen.

– Lavere bemanning betyr ikke nødvendigvis lavere ambisjoner. For mange virksomheter handler det om å organisere arbeidet smartere, ta i bruk ny teknologi og prioritere kompetansen som blir viktigst fremover, sier Furholm. 

Advarer mot å bli for defensiv

Deloitte mener likevel ikke at CFO-enes tilbaketrekning nødvendigvis varsler en varig endring. Rapporten beskriver utviklingen som en tilpasning til vedvarende uro, der selskapene forsøker å gjøre organisasjonene mer robuste samtidig som de beholder muligheten til å satse når utsiktene bedres.

Deloitte mener rene kostnadskutt kan bli utilstrekkelige dersom selskapene samtidig lar være å investere i produktivitet, teknologi og kompetanse. De anbefaler i stedet at virksomhetene bruker perioden til å bygge mer effektive driftsmodeller og styrke posisjonene i markeder der de allerede står sterkt.

– Kostnadskutt kan gi rask økonomisk avlastning, men adresserer sjelden alene de underliggende strukturelle utfordringene som presser marginene. Over tid kan en for forsiktig tilnærming begrense handlingsrommet og svekke mulighetene for fremtidig vekst, sier Furholm.