PwC-rådene før årets bærekraftsrapportering

Over 100 norske virksomheter rapporterte etter CSRD i fjor, og PwC attesterte 45 av disse. Under PwCs webinar Børs & Bærekraft deler Liv Annike Kverneland, partner i Sustainability Transformation, og Sirin Engen, fagekspert på CSRD, sine råd før årets rapportering. 

Budskapet er klart: Dersom man kom med løfter i fjorårets rapport, må man følge opp disse også i årets rapport, uavhengig av om man kan vise til konkrete iverksatte tiltak eller ikke.

– I fjor så vi særlig løfter omkring omstillingsplaner og klimamål, der flere skriver at «vi har ikke en omstillingsplan eller et klimamål enda, men vi skal jobbe for å få det på plass i 2025». Slike løfter må følges opp i årets rappor, sier Engen.

Hun understreker at selskapene må bygge en bro mellom 2024-rapporten og årets rapport, slik at det fremkommer hva man faktisk har gjort med lovnadene.

Gode intensjoner kan være vanskelige å verifisere

CSRD har som ambisjon å løfte kvaliteten på bærekraftsrapportering til samme pålitelige nivå som finansiell rapportering. For mange selskaper har dette vært en stor omstilling fra tidligere praksis , der gode intensjoner og ambisjoner kan formidles uten at det stilles krav til at det etterprøves.

– Vi så enkelte uverifiserbare påstander i 2024-rapportene. Typiske eksempler var at «vi har god forretningskultur», eller «vi hadde ingen brudd på menneskerettigheter i verdikjeden i 2024», sier Engen.

Slike utsagn lar seg vanskelig bevise. Og når en bærekraftsrapport attesteres, innebærer det et løfte om at informasjonen faktisk kan verifiseres.

Sjekkliste for «rød tråd»

Finanstilsynet har varslet økt kontroll med konsistens og sammenheng mellom bærekraftsrapporten og øvrige rapporteringspliktige dokumenter.

– Det holder ikke at bærekraftsrapporten lever sitt eget liv; den må stemme overens med resten av selskapets kommunikasjon, sier Kverneland.

Hun ber selskapene sjekke spesielt mot redegjørelsen etter åpenhetsloven, aktivitets- og redegjørelsesplikten, redegjørelsen om corporate governance, lederlønnsrapporten – og selvfølgelig den finansielle delen av årsrapporten.

– Det gjelder å løfte blikket og se om informasjonen om finansielle verdsettelser og risiko henger logisk sammen med det som skrives om klima og miljø, sier hun.

Et annet viktig poeng er omfanget: Bærekraftsrapporten skal dekke samme enheter som det finansielle regnskapet. Dette var et særlig fokusområde for Finanstilsynet i deres tilbakemeldinger.

Oppdatering av den doble vesentlighetsanalysen

Kverneland advarer også mot å tro at fjorårets doble vesentlighetsanalyse uten videre kan gjenbrukes.

– Som et minimun bør det dokumenteres og gjøres en vurdering av om det har skjedd noe gjennom året som kan påvirke scoringen, terskelverdiene, eller selve oversikten over identifiserte påvirkninger, risikoer eller muligheter, sier hun.

Det inkluderer både interne forhold – som oppkjøp, salg, nedleggelser eller etablering på nye lokasjoner – og eksterne forhold, for eksempel nye data i verdikjeden om ekstremvær, eller saker i nyhetsbildet som endrer risikobildet.

Hun trekker også frem at flere selskaper løfter frem «positive impacts» som egentlig er mitigerende tiltak for negative påvirkninger, og at disse bør være gjenstand for ekstra vurdering. I tillegg anbefaler hun å validere IRO-ene mot nye eksterne interessenter.

– Det er påfallende mye rapportert om risiko, og mindre om muligheter. Da kan det være betimelig å spørre seg om prosessen er godt nok forankret internt – særlig mot strategi og forretningsutvikling, sier hun.

Sikre god struktur

For lesbarhetens skyld – og for å unngå kritikk fra tilsynet – anbefaler PwC at selskapene følger den foreskrevne rapportstrukturen i fire deler og unngår å bruke vedlegg som ikke er tillatt.

Engen peker spesielt på omfattende tekstbruk og gjentakelser.

– Et eksempel vi har sett flere av er selskaper som beskriver en bærekraftspolicy eller en code of conduct flere steder i rapporten, fordi den er relevant for flere temakapitler. Mange har nok gjort dette i frykt for å gjøre feil, men nå kan vi si at det ikke er nødvendig å skrive det samme flere steder, sier Engen.

Hun anbefaler å svare mer konsist på rapporteringskravene – uten å gjengi hele kravteksten først – og å bruke tabeller for å vise sammenhengen mellom påvirkning, tiltak og mål.

Et annet tema som ofte skaper misforståelser, er bruken av phase-in. Engen påpeker at det må vurderes nøye hva selskapet faktisk velger å la være å rapportere på i år: Har man rapportert på temaet i 2024 eller frivillig tidligere, kan det være like mye arbeid å kutte det ut og hente det frem igjen om et par år. Og dersom det er et tema som det forventes fra interessentene at selskapet rapporterer på, er det lite hensiktsmessig å ta det ut.

Engen understreker videre at utkastene til reviderte ESRS ikke kan brukes som rapporteringsstandarder for 2025.

Viktig å få revisor inn tidlig

PwC anbefaler å involvere revisor når selskapene jobber med forbedringspunktene fra i fjor, og at endringer i datagrunnlag, estimater og vesentlighetsvurderinger avklares tidlig.

– Nå er tidspunktet veldig bra. Få tatt dette før selve årsoppgjøret begynner, sånn at tingene er avklart med revisor, sier Kverneland.

PwC anbefaler også å integrere bærekraftsrapporteringen tydelig inn i årshjulet for finansiell rapportering.

51 prosent velger frivillig rapportering

For de som sitter midt i årsoppgjøret nå, skaper forsinkelser i EU enkelte spørsmål – blant annet rundt taksonomien, hvor forenklingene (Omnibus) ennå ikke er trådt i kraft. Norske myndigheter har åpnet for at dagens regelverk for taksonomien kan brukes også etter at forenklingene trer i kraft, men Engen anbefaler en konkret vurdering med revisor – særlig for selskaper som rapporterer tidlig.

Kverneland viser til en undersøkelse PwC gjorde blant 100 selskaper i både bølge 1 og tidligere bølge 2 etter utsettelsen:

– 51 prosent av selskapene som har fått utsettelse svarte at de enten ville rapportere etter et frivillig rammeverk, eller etter CSRD, for finansåret 2025.

Driverne er forventninger fra eiere, investorer og banker. Kverneland anbefaler VSME- standarden som et godt startpunkt for frivillig rapportering, kombinert med en vurdering av hva interessenter faktisk forventer.

– Er man rigget for å håndtere risiko, eller evner man å kapitalisere på de mulighetene som disse bærekraftsrelaterte utfordringene skaper ved å bidra til å løse dem? Det vet vi at investorer i aller høyeste grad er opptatt av, for det handler om fremtidig cashflow, sier hun.