Norge ett år forsinket med EUs CSRD-lettelser

Norske foretak av offentlig interesse (PIE) med mer enn 500 ansatte avla i fjor sin første obligatoriske bærekraftsrapportering (CSRD) for regnskapsåret 2024. Så kom Omnibus og «Stopp klokken-direktivet» fra EU i februar, med utsikter til lettelser i rapporteringsbyrden. Regjeringen fulgte med på prosessen:

– Det er viktig at norske foretak kan forholde seg til samme regelverk som foretak i EU. Dette vil gi betydelige forenklinger for bedriftene som får utsatt rapporteringsplikt, og for mindre bedrifter i deres verdikjeder, sa finansminister Jens Stoltenberg (Ap) i en pressemelding 11. april 2025.

3. juli kom oppdateringen fra Finansdepartementet: Store foretak som har færre enn 500 ansatte eller som ikke er foretak av allmenn interesse får utsatt rapporteringsplikt fra regnskapsåret 2025 til regnskapsåret 2027. 

Høstens behandling av Omnibus-forslagene endte imidlertid med ytterligere forenklinger: Selskaper med mindre enn 1.000 ansatte og 450 millioner euro i omsetning faller utenfor CSRD. Ingen midlertidig utsettelse, men permanent. 

EU-landene får til endringer raskere enn Norge

EU-landene har tilpasset seg endringene i beste «Draghi»-stil: 

«Det giver ikke mening, at virksomhederne skal blive ved med at rapportere for 2025 og 2026, når de snart falder udenfor anvendelsesområdet. Derfor ønsker Erhvervsministeriet at fritage disse virksomheder fra bæredygtighedsrapportering allerede fra regnskabsårene 2025 og 2026, og Finanstilsynet er i gang med at udarbejde en bekendtgørelse, der skal gøre det muligt. Bekendtgørelsen vil kunne træde i kraft, så snart ændringerne af CSRD er endeligt vedtaget i begyndelsen af marts 2026.» 

Dette skrev det danske finanstilsynet 22. januar. 

Fullt så raskt kommer det ikke til å gå i EØS-landet Norge: Dagen etter, 23. januar, oppdaterte det norske finansdepartementet sin side om bærekraftsrapportering med følgende tekst i sin egen spørsmål og svar-spalte innenfor bærekraftsrapportering:

«Vil norske foretak som ikke omfattes av det nye virkeområdet for direktivregelene få unntak fra rapporteringsplikt for regnskapsårene 2025 og 2026?

Finansdepartementet har vurdert om denne muligheten kan benyttes i Norge, men vurderer at departementets hjemmel til å fastsette overgangsregler etter lov om endringer i regnskapsloven mv. (bærekraftsrapportering) ikke kan benyttes for å gi unntak fra lovkrav om bærekraftsrapportering for de aktuelle foretakene, og at det vil kreve lovendringer for å unnta foretakene fra rapporteringsplikt. Etter departementets vurdering vil det ikke være mulig få på plass nødvendige lovendringer i tide til at norske foretak kan unntas fra rapporteringsplikt for regnskapsåret 2025.

Finansdepartementet tar sikte på å fremme forslag om lovendringer for å unnta de aktuelle foretakene fra rapporteringsplikt for regnskapsåret 2026.» 

Konsekvensen er at norske foretak av allmenn interesse med over 500 ansatte, men under 1.000 ansatte, som rapporterte etter CSRD for 2024, fortsatt skal rapportere for 2025. Selv om plikten vil bortfalle. 

– Oppsiktsvekkende at regjeringen glipper

Nå reagerer Regnskap Norge:

– Norske virksomheter må fortsatt forholde seg til dagens regler for regnskapsåret 2025, fordi nødvendige lovendringer ikke rekker å komme på plass i tide. Det er oppsiktsvekkende at regjeringen glipper på dette og påfører næringslivet nok en byrde, sier adm. direktør Rune Aale-Hansen i Regnskap Norge.

Han sier at dette er uheldig for bedrifter som trodde de ville bli unntatt for 2025 og som allerede nå henger bakpå med sitt arbeid. 

– Vi har forståelse for at det er kort tid siden beslutningen fant sted, men vi mener regjeringen har hatt nesten et år på å vurdere hvordan utfallet ville påvirke norske foretak og behov for lovendring i lys av EU-kommisjonens forenklingsforslag og tilpasse norsk regelverk deretter.

Regnskap Norge har lite til overs for at Finansdepartementet har vurdert at det ikke er mulig å få på plass nødvendige lovendringer i tide til at de aktuelle norske foretakene kan unntas fra rapporteringsplikt for også regnskapsåret 2025, slik det er for næringslivet i EU. 

– Finansdepartementet burde ha utvist større forståelse for den krevende situasjonen dette har satt mange norske virksomheter i, spesielt ved forberedelse av budsjett og menneskelige ressurser for gjeldende år. Med tanke på tidligere signaler fra finansministeren om at norske virksomheter skal møte like krav til bærekraftsrapportering som andre europeiske foretak, er det kritikkverdig at regjeringen ikke har levert på dette, sier Aale-Hansen.