Ekspert advarer: Din rådgivning kan bli et hvitvaskings-verktøy for kriminelle

Den ferske rapporten «Storskalig penningtvätt i företagsmiljö» som nylig kom fra Finanspolisen (Fipo, svenskenes Økokrim), tegner et dystert bilde av hvordan aksjeselskaper systematisk misbrukes av kriminelle. 

Rapporten beskriver et skifte der selskaper ikke lenger bare er fasader, men deles inn i to strategiske kategorier: «langvarige strukturer» for stabil hvitvasking, og «forbruks-selskaper» som brukes kortsiktig og kastes.

Kommer til Norge

Nå er de samme metodene på full fart inn i det norske markedet, og eksperter mener at dette er en utvikling vi som samfunn ikke er i nærheten av å være godt nok forberedt på.

– Sverige ligger noen år foran oss, og de svenske kriminelle kommer inn i Norge i et voldsomt tempo nå. Modusene vi ser i Sverige og Danmark, er de samme som nå treffer oss, sier Torgeir Storberget Lie, hvitvaskingsekspert og leder i FCPA, et selskap som har spesialisert seg på  antihvitvasking. 

Han ser det som et hovedproblem for bekjempelse av denne typen kriminalitet at bankenes automatiserte overvåking i stor grad er rettet mot privatpersoner og enkle transaksjonsmønstre. Aksjeselskap flytter derimot store pengesummer regelmessig, så i denne sfæren er det enklere å få dette til å fremstå som legitim næringsvirksomhet.

– Bankene sender såkalte MF-meldinger basert på transaksjonsmonitorering, men det er ikke egnet til å avdekke denne typen hvitvasking. Et selskaps forretningsidé er jo nettopp å flytte penger ut og inn. Hvis en alarm går og banken ser forklaringen «aksjonærlån fra mor til datter», blir alarmen ofte lukket. Det ser rasjonelt ut, men det er nettopp her de kriminelle utnytter systemet, forklarer Lie.

Ikke nok å «kjenne sine kunder»

Det at bankene ikke kan se rasjonalet bak transaksjonene, medfører ifølge Lie at ansvaret for å avdekke metodene nå hviler tyngre på de rapporteringspliktige – som regnskapsførere, revisorer, advokater og eiendomsmeglere.

– Disse aktørene sitter med bilagene og kan se rasjonalet bak. Derfor er disse de eneste som faktisk kan avdekke dette, men da må de følge med på en helt annen måte enn de hittil har klart, mener han.

Han peker på at rapporteringspliktige tradisjonelt hatt brukt mye energi og oppmerksomhet på kontroll ved oppstart av et kundeforhold, såkalte KYC-tiltak. Lie advarer om at dette ikke lenger er tilstrekkelig i møte med profesjonelle kriminelle nettverk.

Kriminelle kjøper nå i økende grad eksisterende selskaper med mangeårig historikk og god kredittverdighet, fremfor å stifte nye. Dette krever en fundamental endring i hvordan profesjonelle aktører overvåker sine porteføljer. Det er de løpende endringene – nye eiere, nye styremedlemmer eller brå endringer i transaksjonsmønstre – som er de kritiske indikatorene.

– Dette klarer man ikke å avdekke gjennom bare å sjekke gyldig legitimasjon eller kartlegge eierforhold, det krever en helt ny form for kompetanse og forståelse av hvordan de kriminelle opererer, sier Lie.

Risikerer straffansvar

For rapporteringspliktige er dette ikke bare et spørsmål om samfunnsansvar, det handler også om hvilken juridisk risiko de pådrar seg: Dersom de bistår med å utarbeide lånedokumenter eller gjennomføre transaksjoner for selskaper som senere viser seg å være hvitvaskingsverktøy, kan den profesjonelle parten havne i et uaktsomt medvirkningsansvar.

– Hvis du ikke har god nok forståelse for hvitvasking, kan dokumentet du som regnskapsfører eller revisor har utarbeidet bli et nøkkelelement i den kriminelle handlingen. Da kan du plutselig bli medvirkende til straffbare forhold, advarer Lie.

Han nevner i denne sammenheng at Finanstilsynet har trappet opp kontrollen med hvitvaskingsregelverket betydelig i forkant av en kommende FATF-gjennomgang av Norge.

Lav terskel for melding

Lie mener det er svært uheldig at flere av næringslivets rådgivere, til tross for den økte risikoen, sender inn langt færre meldinger om mistenkelige forhold (såkalte MF-meldinger) til Økokrim enn bankene. Han mener at mange har altfor høy terskel for å sende melding om mistenkelige forhold (MF-melding).

– Det er en misforståelse at du som rapporteringspliktig skal legge store ressurser ned i å bekrefte mistanken. Loven sier at det skal sendes melding «når man ikke kan avkrefte mistanken». Kvantitet er vel så viktig som kvalitet for politiets etterretningsarbeid. Én enkelt melding kan være den siste puslespillbiten som utløser en stor korrupsjonssak, sier han.

Han viser til at Stø legger i neste uke ut på en seminarturné til Stavanger, Bergen og Trondheim (samt i Oslo i slutten av april), hvor de blant annet skal informere om hvordan forskjellige aktører og bransjer kan samarbeide for å bekjempe organisert kriminalitet og hvitvasking. Med seg på dette arrangementet har Stø sentrale aktører i Økokrim, Regnskap Norge og Eiendom Norge, samt representanter fra svensk politi og SVTs program «Uppdrag Granskning».