Økte inntekter og mer robust økonomi i norske fotballklubber

Inntektene i Eliteserien økte med hele 25 prosent i 2025 til et rekordhøyt nivå på 2,7 milliarder kroner. Det skriver Deloitte i en pressemelding. 

Inntekter fra spill i Europa utgjorde en betydelig del av økningen, særlig drevet av Bodø/Glimt som generte 497 millioner kroner i UEFA-inntekter og løftet klubbens totale inntekter med 125 prosent til 759 millioner kroner. Det innebærer at Bodø/Glimts inntekter utgjør 28 prosent av totalen for Eliteserien. 

Samtidig nådde kostnadssiden i Eliteserien for første gang 3 milliarder kroner, primært gjennom økte personalkostnader til spillere, trenere og støtteapparat. 

– Det at alle klubbene i Eliteserien nå er i grønn og gul sone, tyder på at den økonomiske tilstanden er god, og samtidig bygger økt finansiell robusthet, sier Jens Haugland, daglig leder i Norsk Toppfotball.

Tallene fremkommer i Toppfotballbarometeret 2026 (ekstern lenke). 

Rekordsum på spillerkjøp

Klubbene i Eliteserien kjøpte til sammen spillere for rekordhøye 654 millioner kroner i 2025, en økning på rundt 60 prosent av den forrige rekorden i 2024.

– Vi ser nå at Eliteserien har stabilisert seg på et høyt nivå når det gjelder spillerkjøp. Klubbene mener alvor i sin satsing, hvor deler av de rekordhøye salgsinntektene reinvesteres i spillerkjøp, forteller Emilie Finnevolden Gooderham i Deloitte.

På salgssiden når ligaen nesten opp til rekordåret 2023, og det ble for andre gang solgt spillere for over 1 milliard kroner totalt. Salget av Sverre Nypan til Manchester City slo rekorden som dyreste norske spiller solgt fra Eliteserien, og det var til sammen fem spillere som ble solgt for over 50 millioner kroner i 2025.

– Inntektene fra spillersalg har blitt en viktig og integrert del av klubbøkonomien. Kun fire klubber leverer overskudd uten spillersalg, mens 14 av 16 klubber har positivt resultat etter spillersalg, sier Haugland.

Penger og prestasjon

Viking tok sitt første seriegull siden 1991, til tross for at de kun hadde det femte høyeste kostnadsnivået i ligaen. Sandefjord overpresterte mest i forhold til kostnadene, de endte hele åtte plasser høyere enn det midlene skulle tilsi. Molde skilte seg ut med motsatt fortegn, og til tross for de nest høyeste kostnadene ble det kun en 10. plass på tabellen.

Inntektene i OBOS-ligaen hadde også en positiv utvikling i 2025, og endte på 796 millioner kroner etter en oppgang på 15 prosent. Hvilke klubber som rykker opp og ned påvirker økonomien i OBOS-ligaen fra år til år, men veksten over tid er likevel tydelig med et inntektsnivå løftet med over 200 millioner kroner siden 2022.

Kostnadene økte med 13 prosent til 971 millioner i 2025. Forholdet mellom inntekts- og kostnadsutviklingen var med dette langt mer balansert enn i 2024, da inntektene økte med 8 prosent og kostnadene med 29 prosent. Dette vitner om en sunnere økonomisk utvikling for OBOS-ligaen, og bekreftes av at ingen klubber var i rød sone i 2025.

Som i Eliteserien er inntekter fra spillersalg en viktig del av økonomien også for klubbene i OBOS-ligaen. Med totalt 163 millioner i spillersalg i 2025 holdes nivået fra 2024 da spillersalgene ble mer enn doblet.