Evergrande-saken kan utfordre Big Four-modellen

Bostyrer (liquidators) i den kinesiske eiendomsgiganten Evergrande har fått rettens tillatelse til å gå videre med et erstatningskrav mot PwCs internasjonale paraplyorganisasjon.

Saken kan få betydning langt utover PwC, skriver Financial Times. Den setter søkelyset på en av de grunnleggende konstruksjonene bak de fire store revisjonsselskapene: De markedsfører seg som globale organisasjoner, men består juridisk av separate nasjonale selskaper.

Evergrande var tidligere en av Kinas største eiendomsutviklere. Selskapet misligholdt gjelden sin i 2021, med samlede forpliktelser på rundt 300 milliarder dollar. Senere ble det avdekket at konsernet hadde overdrevet sine inntekter i perioden før kollapsen.

Flere tilsynsmyndigheter har konkludert med at PwCs revisorer i Hongkong og Fastlands-Kina ikke oppfylte relevante standarder i revisjonen av Evergrandes regnskaper.

Bostyreren krever til sammen 8,5 milliarder dollar fra PwCs virksomheter i Hongkong og Kina, samt fra PwC International. Av dette er 5,6 milliarder dollar rettet mot den internasjonale organisasjonen.

Globalt navn – nasjonalt ansvar

Et eventuelt ansvar for PwC International betyr likevel ikke automatisk at PwC-selskapene i eksempelvis USA, Storbritannia eller Norge blir ansvarlige for å dekke regningen. Det vil blant annet avhenge av interne avtaler og forsikringsordninger i PwC-nettverket.

PwC International er et privat selskap registrert i England og Wales. Organisasjonen forvalter merkevaren, fastsetter strategi og felles standarder, og gjennomfører kvalitetskontroller av medlemsfirmaene.

Samtidig er de enkelte PwC-selskapene juridisk selvstendige. Utgangspunktet er at hvert nasjonalt medlem er ansvarlig for sin egen virksomhet og ikke kan binde andre PwC-firmaer eller PwC International. 

Denne selskapskonstruksjonen har nå kommet til å stå sentralt i Evergrande-saken. Evergrande hadde ingen avtale med PwC International. Bostyrers argument er likevel at den globale organisasjonen har tatt så mye ansvar for standarder, kontroll og oppfølging av revisjonsvirksomheten at den også kan ha et juridisk ansvar når revisjonen svikter.

En dommer i Hongkong slo onsdag fast at det i det minste er mulig å argumentere for at PwC International hadde en aktsomhetsplikt overfor Evergrande. Dermed får søksmålet gå videre.

PwC International ønsket saken avvist og viste blant annet til at organisasjonen verken hadde hatt kontrakt med Evergrande, kommunisert med selskapet eller mottatt betaling fra det.

Kan åpne interne dokumenter

Dommerens beslutning betyr ikke at PwC International er dømt til å betale erstatning. Avgjørelsen kan imidlertid gi bostyrer tilgang til dokumentasjon som belyser hvor tett den globale PwC-organisasjonen i praksis styrer medlemsfirmaene.

Dommeren mener interne dokumenter vil være avgjørende for å fastslå det reelle forholdet mellom organisasjonene. Det kan blant annet omfatte regler for PwC-nettverket, prosedyrer for revisjonskvalitet og kommunikasjon mellom PwC International og virksomhetene i Hongkong og Kina.

Dette kan bli den prinsipielt viktigste delen av saken, skriver Financial Times. Dersom dokumentene viser at den globale organisasjonen i praksis har betydelig innflytelse over hvordan medlemsfirmaene gjennomfører revisjoner, kan det gjøre det vanskeligere å opprettholde et skarpt juridisk skille mellom nettverket og de nasjonale selskapene.

To tidligere PwC-ledere sier til Financial Times at et eventuelt erstatningsansvar for PwC International vil bli dekket gjennom nettverkets interne forsikringsordning, L&F Indemnity, som finansieres av medlemsfirmaene. 

PwC International skriver i sin siste årsrapport at forsikringsdekningen er større enn selskapets potensielle tapseksponering, og at den direkte resultateffekten derfor vurderes som ubetydelig.

Har skjedd før

Det finnes eksempler på tidligere saker hvor advokater har forsøkt å trekke de globale revisjonsorganisasjonene inn i erstatningskrav mot nasjonale medlemsfirmaer.

Etter kollapsen i det italienske meierikonsernet Parmalat fant en amerikansk domstol i 2009 at det forelå tilstrekkelige holdepunkter for at Deloittes globale organisasjon hadde utøvd kontroll over det italienske medlemsfirmaet, til at et krav kunne behandles videre. Deloittes globale og amerikanske virksomheter inngikk senere et forlik på 8,5 millioner dollar.

PwC International var også blant selskapene som i 2011 betalte totalt 25,5 millioner dollar for å forlike krav fra amerikanske investorer etter regnskapsskandalen i indiske Satyam.

Ingen av sakene har imidlertid etablert noen generell regel om at de globale Big Four-organisasjonene er ansvarlige for feil begått av medlemsfirmaene, skriver Financial Times.