– Optimalt kunne vi hatt færre siv.øk.-utdanninger

Stadig flere norske utdanningsinstitusjoner tilbyr økonomiutdanninger, mens nye kombinasjoner av finans, samfunnsøkonomi og teknologi trekker studenter. For Econa, som organiserer nær 35.000 personer med mastergrad innen økonomiske og administrative fag, er ikke flest mulig studiesteder nødvendigvis et mål.

I et videointervju med Økonomi24 (også tilgjengelig som podcast) sier adm. direktør Nina Riibe i Econa at kvaliteten på fagmiljøene må komme først. Hun er selv utdannet økonom fra Karlstad i Sverige og startet yrkeslivet innen revisjon, og har senere vært både leder og styremedlem i en rekke bedrifter og organisasjoner.

Nå advarer hun mot å spre knappe faglige ressurser for tynt:

– Norge er et lite land med 5,5 millioner innbyggere. Å tro at vi kan bygge sterke fagmiljøer rundt på hver tue, tror jeg er en utfordring. Vi konkurrerer om kompetanse internasjonalt, og da må ambisjonen være å utdanne de beste folkene vi kan for å skape fremtidens verdier, sier Riibe.

Kanskje vi bør ha færre siviløkonomutdanninger?

Econa hadde derfor heller sett en større konsentrasjon av økonomifaglige miljøer. På spørsmål om det i praksis betyr at Norge optimalt kunne hatt færre steder som tilbyr siviløkonomutdanning, svarer Riibe bekreftende.

– Optimalt kunne vi kanskje hatt færre. Dette er et område hvor vi må tørre å prioritere kvalitet, og kanskje også spise noen kameler. Jeg er ikke sikker på at akkurat utdanningen av de økonomene Norge skal konkurrere med internasjonalt, er stedet hvor distriktspolitikken bør få styre, sier hun.

Diskusjonen får ekstra aktualitet fordi arbeidsmarkedet for nyutdannede økonomer samtidig har blitt vanskeligere.

Riibe viser blant annet til at de store revisjons- og rådgivningsmiljøene har redusert rekrutteringen kraftig sammenlignet med årene da studenter kunne ha fast jobb i hånden lenge før masteroppgaven var levert.

– Det har vært litt bananas. Folk har sittet med fast jobb ett eller halvannet år før de var ferdige. Nå er det krevende å være ny i arbeidslivet, og de fire store har redusert inntaket betydelig. Det får selvfølgelig konsekvenser for dem som skal inn i arbeidsmarkedet nå.

Tror KI allerede påvirker rekrutteringen

Riibe understreker at dårlige tider for nyutdannede økonomer ikke er noe nytt. Da hun selv ble ferdig siviløkonom rundt 1990, rett etter jappetiden, var jobbmarkedet også svært vanskelig. Denne gangen finnes det likevel en faktor som gjør utviklingen vanskeligere å tolke: kunstig intelligens.

Hun tror virksomheter nå holder igjen på enkelte ansettelser mens de forsøker å forstå hvilke oppgaver KI kan overta, og hvordan arbeidsprosessene bør bygges om.

– Jeg tror ikke vi ennå har forstått kraften i kunstig intelligens. Vi ser hva teknologien kan gjøre, men vi har ikke helt klart å plassere konsekvensene. Akkurat nå tror jeg vi er i en fase hvor virksomheter holder tilbake ansettelser fordi de ser at KI kan håndtere stadig flere rutineoppgaver, sier Riibe.

Hun er likevel ikke blant dem som tror dette ender med et permanent sammenbrudd i etterspørselen etter økonomer. Historisk har teknologiske skifter først fjernet oppgaver, før nye arbeidsformer og muligheter har vokst frem.

– Når KI etter hvert blir langt sterkere integrert i virksomhetene og arbeidsprosessene våre, tror jeg vi igjen kommer til å se mulighetene og nye behov. Så jeg er bekymret, men ikke veldig bekymret. Jeg tror først og fremst denne overgangen kommer til å ta litt tid.

Etter- og videreutdanning viktigere

For økonomer som allerede er i arbeidslivet, mener Riibe utviklingen gjør kontinuerlig kompetansepåfyll stadig viktigere. Econa forsøker selv å ta en rolle som kurator for etter- og videreutdanning gjennom samarbeid med blant andre BI, NHH og internasjonale fagmiljøer.

Riibe mener arbeidstakere ikke lenger kan lene seg på at graden de tok for ti eller 20 år siden gir dem den kompetansen virksomheten trenger også i morgen.

– Vår jobb er å være litt brysomme og skape en «sense of urgency» hos medlemmene våre. Vi må dytte dem til å holde seg oppdatert, for utviklingen går så fort at du plutselig kan oppdage at kompetansen din er utdatert. Og når du først har havnet der, blir bakken ganske bratt, sier hun.

– Styres av synsing og magefølelse

Riibe er ikke bare opptatt av kvalitet i utdanningen, men også av hvordan økonomisk kompetanse utnyttes – og iblant ignoreres – i offentlig sektor. Hun understreker at økonomers kanskje sterkeste DNA er optimal ressursbruk, altså evnen til å få mye ut av lite.

Likevel erfarer Econa-sjefen at mange medlemmer står i spagaten mellom faglige råd og politiske vedtak. 

 – Det er forbausende mange beslutninger som blir tatt på «good feeling» og synsing fordi politikerne skal vinne neste valg. Det setter våre medlemmer i en vanskelig situasjon, for dette går direkte på deres fagfelt. De opplever å bli overkjørt av politikere som har neste valg i sikte, advarer Riibe.  

For å sikre bedre kompetanseutveksling og styring, mener hun offentlig og privat sektor i større grad må lære av hverandre. For å få til dette, peker hun på at man må se på praksisen rundt offentlige søkelister, da frykten for at jobbytter skal havne i avisen i dag fungerer som en barriere for mobiliteten mellom sektorene.