– De neste to-tre «AI-årene» vil forme de neste 10–15 for Norge

Kunstig intelligens kan gi et produktivitetsløft av en størrelsesorden vi må tilbake til den industrielle revolusjonen for å finne maken til.

Det er konklusjonen i PwCs analyse Value in Motion. I et scenario der utviklingen skjer med tilstrekkelig tillit, anslår selskapet at AI kan øke den globale brutto verdiskapingen med 15 prosent de neste ti årene.

– Forskjellen fra den industrielle revolusjonen er at dette skjer i en tiårsperiode. Det er mye mer komprimert, sier André Gill, partner i PwC, som ble intervjuet i Ø24-podden under Arendalsuka (se evt. video under).

For Norge kan effekten bli enda sterkere, mener han:

– AI kan faktisk ha et større utslag for vår økonomi enn for andre land i Europa. Det vil si at vi kan bygge et konkurransefortrinn hvis vi evner å gripe den muligheten.

Næringsstrukturen passer godt for AI

En viktig årsak ligger i hvordan norsk økonomi er bygget opp, mener Gill. Norge har en stor andel avanserte næringer som industri, energi og offshorevirksomhet. Ifølge PwCs analyser er dette virksomheter hvor AI kan gi betydelige produktivitetsgevinster og åpne for nye inntektsmuligheter.

– Vi har næringer som er avanserte. Tenk industriproduksjon og offshorevirksomhet. Her kan AI ikke bare gjøre dagens arbeid mer effektivt, men bidra til å få mer output ut av eksisterende kapital, infrastruktur og ressurser – produksjon som ellers ikke ville funnet sted, sier Gill.

Den andre fordelen er kompetansen. Norge har et høyt utdanningsnivå og mange arbeidstakere i ingeniør- og andre kunnskapsintensive yrker. 

– Høykompetanseyrker er der du virkelig kan verdiøke kompetanse gjennom bruk av AI.

Forskning viser ifølge Gill også at samfunn med høyt utdanningsnivå har lettere for å absorbere ny teknologi og omsette den i produktivitet og nye tjenester.

– Norge er ikke best i dag

De gode forutsetningene betyr likevel ikke at Norge allerede leder AI-kappløpet.

– Akkurat nå er vi ikke best. Vi er ikke blant de beste selskapene eller landene, sier Gill.

Derfor mener han tempo blir avgjørende. PwCs vurdering er at beslutningene som tas de nærmeste årene kan få langvarige konsekvenser for konkurransekraften.

– De neste to-tre årene vil forme de neste 10–15 årene. De landene og selskapene som evner å ta de riktige beslutningene, vil bygge varige konkurransefortrinn i den perioden.

For næringslivet betyr det at AI ikke bare kan behandles som et teknologiprosjekt. Investeringer, organisering, kompetanse og forretningsmodeller må vurderes samtidig.

Regulering må gjøre det mulig å teste

Gill peker på flere områder som kan bremse utviklingen. Det første er regulering. Han mener det må være enkelt og trygt for norske virksomheter å teste og ta i bruk AI, blant annet gjennom regulatoriske sandkasser der nye løsninger kan prøves før de rulles ut i stor skala. Det andre er infrastrukturen.

– Vi ser en stor sårbarhet rundt hvor dataene blir av. For at selskaper skal tørre å investere, trenger vi data og infrastruktur i Norge og Norden, sier Gill.

Det tredje handler om kapital. PwC etterlyser rammevilkår som i større grad gjør det attraktivt å ta risiko, investere i nye virksomheter og flytte kapital fra forvaltning til fornyelse.

Kompetansen må bli ferskvare

Også arbeidslivet må endre seg. Gill mener modellen der man utdanner seg først og deretter bruker den samme kompetansen gjennom et langt arbeidsliv, ikke lenger holder:

– Kompetansen vi har i dag er ikke statisk i forhold til behovet de neste 40 årene i arbeidslivet.

Han etterlyser derfor tettere samarbeid mellom næringsliv, akademia og offentlig sektor, slik at arbeidstakere lettere kan fylle på med ny kompetanse underveis.

– Det trenger ikke bety at alle skal bli programmerere. Men langt flere må forstå hvordan AI-verktøy kan brukes i deres eget fag og egen virksomhet, sier han.

Kan redusere Norges kostnadsulempe

Konsekvensen av ikke å lykkes kan bli særlig stor for et høykostland som Norge, mener Gill. Han peker på at norske virksomheter allerede har høye lønnskostnader sammenlignet med mange konkurrenter:

– AI kan redusere denne ulempen dersom teknologien brukes til å løfte produktiviteten, få mer verdi ut av kompetansen og utvikle nye produkter, tjenester og forretningsmodeller. Men da må investeringene og omstillingen komme. 

– Hvis vi ikke tar beslutningene og går inn i omstillingen som trengs, er risikoen at vi sakker akterut og taper konkurransekraft mot land som går hardere inn.

Forutsetningene er med andre ord gode. Det PwC er mindre sikker på, er om Norge klarer å utnytte dem raskt nok.

– Kommer ikke puslespillbrikkene på plass, vil AS Norge tape konkurransekraft mot andre land som investerer mer og tar mer risiko.