Økokrim-direktør advarer mot «avkrysnings»-compliance

I et podcast-intervju innspilt under Arendalsuka 2026, peker Gunnar Holm Ringen, leder for etterretning og forebygging i Økokrim, på at rettsregler alene ikke er svaret på bransjens utfordringer.

– Som jurist burde man kanskje være rettsoptimist, men jeg er usikker på om det er regelverket eller hva det er. Generelt tenker jeg at Økokrim jevnt over er fornøyd med både regnskapsfører- og revisjonsbransjen i stort. Samtidig er det naturligvis både brudne kar og de som kanskje kunne gjort en bedre jobb, sier Holm Ringen.

Etterlyser bedre opplæring

Han mener fokus bør flyttes bort fra paragrafkrav og over til utdanning, holdninger og praksisnær kompetanse.

– Jeg tror både kultur og kunnskap er vel så viktige elementer for å løfte bransjen ytterligere. De fleste nyutdannede revisorer har aldri sett et underslagsbilag eller en bedragerifaktura i sitt liv. Det er litt optimistisk å tenke at de skal være egnet til å finne slike, sier han.

Økokrim er i god dialog med bransjeorganisasjonene og planlegger å forsterke veiledningsarbeidet.

– Vi prøver å komme med veiledere og «two-pagere» for bransjen, og vi kommer til å styrke dette samarbeidet for å bidra på kunnskapsdimensjonen, utdyper han.

Formalkrav spiser radarsynet

Økokrim-direktøren uttrykker også forståelse for næringslivets voksende compliance-byrde, som i verste fall kan ramme europeisk konkurransekraft sammenlignet med USA og Kina.

– Det er ingen tvil om at compliance-kravene har blitt betydelige. For myndighets- og tilsynsorganer er det viktig å ha fokus på den risikobaserte materielle etterlevelsen mer enn «tick-off», sier han.

– Mange føler at den risikobaserte resten blir ganske liten fordi du allerede har så mange formalkrav, påpeker Holm Ringen.

KI skaper «svindel på samlebånd»

Når samtalen dreier seg i retning av momssvindel og fiktiv fakturering, peker Økokrim-toppen på at de kriminelles metoder i seg selv ikke er nye. Utfordringen er imidlertid at teknologien har endret spillereglene.

– Digitalisering og KI har gjort det veldig mye enklere og raskere å produsere fiktiv dokumentasjon med høy kvalitet og i stort omfang. Det er ganske nytt, og det gjør det mer krevende å oppdage enn i gamle dager med halvdårlige kopier, Tipp-Ex og knotete fakturanumre, sier han.

For å møte denne utfordringen mener han at norske digitale løsninger i enkelte tilfeller må nedprioritere ren brukervennlighet til fordel for grundigere kontroll.

– Vi er særdeles digitale i Norge. Det er Økokrims syn at enkelte av de digitale løsningene kanskje burde hatt mer «kvist» i seg. Med det mener jeg enda flere elementer av kontroll. Kanskje det kunne være akseptabelt at det gikk litt saktere med enkelte løsninger, slik at det var bedre tid til å gjøre kontroller, avslutter Holm Ringen.